id stringlengths 6 6 | review stringlengths 13 22.9k | sentiment int64 0 1 |
|---|---|---|
001288 | InkonseKENT
Kent:Röd
De publikumsvennlige og velkomponerte popmelodiene fra slutten av nittitallet er totalt fraværende denne gangen.
At Skandinavias største popband åpner sin åttende utgivelse med kirkeklokker etterfulgt av middelmådig korsang, er mildt sagt en grandios overraskelse.
Og flere skal det bli.
På Rö... | 0 |
001289 | Innhenta av hverdagen
Hva er problemet denne gang?
Robbie sier det sjøl: no singles, just fillers.
Kan noen gi denne mannen bedre sanger?
Robbie Williams pleide å være herlig underholdende, på grensa til det uspiselige.
Smått dekadent i sin store pop, vekslende sensuell og livstrøtt.
Nå høres han bare trøtt ut. ... | 0 |
001290 | Ut av kokongen
Tellusalie: The Man Across The Fountain
Countryrock-oldtimere vokser seg ut av undergrunnskokongen.
Det er ingenting galt med å ha gigantomane ambisjoner, men i dagens flyktige musikkmarked er det sjelden dette betaler seg; i særdeleshet dersom du er et forholdsvis unnselig rockband fra Fredikstad me... | 1 |
001291 | Snøen som falt i fjor
Miike Snow:
Miike Snow
Å beskrive musikk som «kjølig» er i ferd med å bli en floskel, men i Miike Snows tilfelle må det være lov.
Ikke bare utviser bandet hver eneste av de musikalske tendensene kjølige band gjerne gjør (i musikkjournalistland betyr gjerne «kjølig» det samme som «syntetisk», b... | 0 |
001292 | Ny kjemi fra gamle gribber
Them Crooked Vultures:
Them Crooked Vultures
Them Crooked Vultures er mer enn "bare en supergruppe”.
Da Dave Grohl hoppet inn i Queens Of The Stone Age på Songs For The Deaf (2002), ble dette albumet som en umiddelbar klassiker å regne, og her skal Grohls kraft-tromming ha en del av æren... | 1 |
001293 | Maskiner i helvete
Maskinen:
Boys II Men
To år gammel novelty er ikke morsomt lenger.
Ingen tvil om forgjengeligheten til Maskinens hysteri-dansegulvshit ”Alla Som Inte Dansar Är Voldtäktsmän”, og duoen går med denne debutplaten hardt ut, med en tydelig intensjon om å mase på deg øregangsbrokk.
Boys II Men vaier... | 0 |
001294 | Findiepop
Rubik:
Dada Bandits
En gjeng finner har laget et av årets beste indiepopalbum.
Helt sant!
Det er en blanding av teft, kløktig lytting til sine inspirasjonskilder og en utblåsende formidlingsenergi som gjør at man fra første cymbal-og-ropeanfall på åpningslåten ”Goji Berries” innser at Finlands indiescen... | 1 |
001296 | Elskelige pøbelunger
Makthaverskan:
Makthaverskan
Purunge svensker tar over arven etter Broder Daniel.
Dersom man skal sette fingeren på en typisk musikalsk bevegelse som har blomstret i 2009, er det vel gjør-det-selv-poppen; hastig innspilt, kompakt pop der støyen fra det billige studioet er en vesentlig del av l... | 1 |
001298 | Lokal motbør
Juvenile:Cocky&Confident
New Orleans-veteranen Juvenile er på mange måter hip hop anno 2009.
Noe som ikke sier mye.
Fra ”Back That Ass Up” via ”Slow Motion” til ”Nolia Clap” – New Orleans-gudfaren Juvenile har alltid vært en jævel på å lage kvalitetshits og å kapre listeplasseringer.
I statene vel og... | 0 |
001300 | Førjulens fineste
Local Natives:
Gorilla Manor
Varmende, solrike harmonier fra og for Fleet Foxes-entusiaster.
Det er med begge føttene plantet på et teppe av flerstemte harmonier at dette LA-bandet nå debuterer, og dét gjør de med en slik positiv vibb at det er umulig å ikke bli henført.
Dette til tross for at d... | 1 |
001301 | Når snømenn smelter
Clipse:
Til The Casket Drops
Til The Casket Drops er det svakeste albumet kritikerfavorittene og narko-gutta i Clipse har gitt ut til nå, men er likefullt et av årets høydepunkt.
Virginia-brødreparet Clipse fikk kasta superlativer og seksere etter seg for dop-rap-monsteret Hell Hath No Fury.
I... | 1 |
001302 | Diskofinale
Plateåret har fått en pangstart:
Årets første sekser er norsk.
Lindstrøm & Christabelle:
Real Life Is No Cool
Romfareren Lindstrøm har ankra opp på en glitrende liten planet.
Planeten heter Christabelle og gir perfekt feste for episk nydisko.
Hans-Peter Lindstrøm drar ofte ut på skikkelig langtur. ... | 1 |
001304 | Gode kontrapunkt
Vampire Weekend:
Contra
Vampire Weekends styrke i 2010 er at de ikke forsøker å lage enda et Vampire Weekend.
Hvordan i all verden skulle Brooklynpopperne klare å gjenta suksessen etter å ha truffet tidsånden så vanvittig med debutalbumet fra 2008?
Afropop-bølgen var klar til å surfes, og med en ... | 1 |
001306 | Uhell i kjærlighet, hell i musikk
Eels:
End Times
Hva skjer når kona stikker og du sitter der i førtiåra, usprek, sta og tilvendt et liv med en person som ikke er der mer?
Det blir vakkert, selvsagt.
Det er både uklart og irrelevant hvorvidt Eels-frontmann Mark Oliver Everett og hans musikalske alter ego «E» er h... | 1 |
001307 | Partyhelvete
Ke$ha:
Animal
Ke$ha har slått igennom stort med låta "Tik Tok".
Ei hel plate med partyjenta ble for mye for vår anmelder.
Fra: "Siri Narverud Moen" Til:
"Andreas Øverland" Cc: "VerneombudNRK"
Emne:
Re:
Ugunstige arbeidsforhold
jeg har forståelse for din situasjon, men hva skal jeg si.
Comes wi... | 0 |
001308 | Uforløst.
Anne Lene Hägglund:
Bird Cherry Grove
Trondheimsbaserte Anne Lene Hägglund har levert et liksom-sjarmerende album med tydelig filmatisk preg.
La oss ikke spare det beste til slutt denne gangen; Anne Lene Hägglund har en vakker stemme!
Klokkeklar og sval på samme tid.
Hennes vokalføring er behagelig uan... | 0 |
001309 | Halvveis til helveis
D'Sound:
Starts and Ends
Også var det den gangen man skulle sammenligne D'Sound med Madonna, da.
For et par dager siden møtte jeg en tidligere D'Sound-fan.
Han forklarte at det han digga med D'Sound «på den tiden» var at de var de eneste nordmennene som «virkelig kjørte den acid-jazzgreia», m... | 0 |
001310 | Motorhvem?
Motorpsycho: Heavy Metal Fruit
Selv uten kontekst er Heavy Metal Fruit en fantastisk opplevelse av ypperste klasse.
Motorpsycho er, som presseskrivet til Heavy Metal Fruit tar opp i seg, en institusjon innen norsk musikk.
Tjue år, ørten EPer og (med dette) fjorten eller seksten studioalbum (avhengig av ... | 1 |
001311 | Metalmorfose
Shinings definitive inntreden i metalscenen har ført til et av de største mesterstykkene sjangeren har sett på lenge.
Det var ingen overraskelse at Shining i 2010 skulle gå mørkere til verks – alle album frem til nå har ledet i den retning – men at resultatet ville bli så kompromissløst vanvittig som Bla... | 1 |
001313 | Fornyet energi
Jaga Jazzist:
One-Armed Bandit
Jaga Jazzist er tilbake - med overskuddslageret fylt til randen.
Det har gått fem år siden forrige studioalbum, og det er tydelig at denne pausen har vært tiltrengt for Jazzistene, selv om det ikke virket sånn der og da.
Der What We Must nå i retrospekt høres litt ut ... | 1 |
001315 | Ett refreng og vekk med'n
Raga Rockers:
En Vakker Dag (singel)
Andre, men ensformige, takter fra Raga Rockers.
I 2007, da Raga Rockers kom tilbake på arenaen med ”Aldri Mer”, var dette en suksess først og fremst fordi den låt akkurat slik man husket dem fra glansdagene, med en opplagt Krohn som messende autoritet.... | 0 |
001316 | Fjellsøtt
Tindersticks: Falling Down a Mountain
Tindersticks har forlatt skranglerocken til fordel for seg selv og lyd, lyd og atter lyd.
Heldigvis.
Her er en dårlig bevart hemmelighet:
Ingen vet helt hva Tindersticks spiller, sånn sjangermessig.
Ikke at folk ikke har prøvd å beskrive det, tvert imot.
I og med ... | 1 |
001320 | Ikke for evig
Hot Chip:
One Life Stand
Hot Chip har ikke helt teken på den oppriktighetsgreia ennå.
Hot Chip begynte som et band av den typen jeg bare liker i spesielle tilfeller:
Dansemusikk med attityde og hype og blogg og hele den greia der.
Over årene har de imidlertid blitt mer og mer pop, mer melodiøse og ... | 0 |
001321 | Dødfødt horunge
Lil Wayne:
Rebirth
Lil Wayne sin bastard av et rockealbum gir lite annet enn en dørgende kjedelig fødselsdepresjon.
“I’m a dopeboy with a guitar”, mener Lil Wayne et par minutter ut i førstesporet ”American Star” og omtrent samtidig blir det pinlig tydelig hvorfor Lil Waynes rockeskive Rebirth har ... | 0 |
001322 | Storøyd formtopp
Grand Island:
Songs From Östra Knoll 1:22
Beste album så langt fra bandet som har herjet på singelfronten, men hatt variabel helhet.
Dersom jeg skulle ramse opp favoritter av norske poprock-låter på totusentallet, hadde Grand Island hatt tre kandidater helt der oppe.
De har vært et usedvanlig ste... | 1 |
001323 | Midveik
Midlake:
The Courage Of Others
Kritikeryndlinger trekker seg lenger inn i folk-tradisjonen, men glemmer av melodiene underveis.
”Roscoe”, texanernes grandiose øyeblikk og definitive ”claim to fame” ledet veien inn i The Trials Of Van Occupanthers varme, tilbakelente, Crosby, Stills & Nash-duftende folkrock... | 0 |
001326 | Massivt?Joda.
Attack?
På ingen måte.
Heligoland
Massive Attack kunne like godt kalt Heligoland for «Massive Attack Is Back: The Album».
Det tar en stund før Heligoland begynner å bli verdt å høre på, men så er også Massive Attacks femte langspiller en treig skive i alle ordets forstander.
Den kommer syv år ett... | 0 |
001331 | Barnehageboogie
Casiokids:
Topp stemning på lokal bar
Casiokids gir grønt lys for lausdans - fri for dømmende blikk fra noen.
Se for deg sånne svarthvite TV-opptak av teenagere i fritt utløp fra den gang jazz var herlig nytt.
Eller hjemmefilmer i varme farger fra en barnebursdag der noen har oppdaga gleden av å d... | 1 |
001332 | Bjørn Hellsuck
Bjørn Hellfuck:
Bylarm, Bylarm-teltet
Bjørn Hellfucks opptreden i kveld var skuffende kompetent.
Bjørn Hellfuck er litikke lættis.
Bare det at han er booket til Bylarm overhodet har vært nok til å få musikksnobber hovedstaden igjennom til å fråde av raseri.
Folk som egentlig i verste fall burde ig... | 0 |
001334 | Vi venter fortsatt, Thomas
Thomas Eriksen:
Bylarm, Blå
Han kommer vel sterkere tilbake?
Funker låtene til kometprodusent Thomas Eriksen utafor studio?
Nei.
Ikke ennå.
Stort potensiale?
Helt klart!
Etter å ha tatt oss med på det som minner mer om en øving enn en konsert, bør årets viktigste debutant på Bylarm... | 0 |
001336 | Gamle, nidkjære helter
Kitchie Kitchie Ki Me-o: Bylarm, The Villa
Noen ganger er det ventede uventet.
Lydverkets egen Ruben Gran er overbevist om at Kitchie Kitchie Ki Me-o bare er en myte og ikke egentlig finnes, men jeg sier dere:
Jeg har sett dem med mine egne øyne.
Ok, det var en løgn.
Kombinasjonen av ujevn... | 1 |
001337 | Susannelig, jeg sier dere
Susanne Sundfør:
Bylarm, Sentrum Scene
En stjerne er født på ny.
Da Susanne Sundfør for alvor stakk sitt bråmodne hode fram under Bylarm i 2007, fremstod hun på mange måter som en ferdig artist.
I taska hadde hun et knippe gjennomarbeidede, dramatiske og vakre kammerpoplåter, stemmen hen... | 1 |
001338 | Solbriller av
Howl: Bylarm, Rockefeller
Oslorockere klarer ikke å skjule tynt låtmateriale bak samspilthet.
Det er liten tvil om Howls rockstjerneambisjoner, og med platekontrakt på stort selskap har de et og annet å bevise med det kommende albumet Cold Water Music.
Sekstetten fremfører sin Tom Petty/Bruce Springs... | 0 |
001341 | Slakk line
Line Larsen:
Bylarm, Sentrum Scene
Ett øye på skoene og det andre på den inkompetente lydmannen.
Stavanger-artisten Line Larsen har fulgt meg det tett siste halvåret eller så.
Låten "One Of You", som har vaket rundt i den opplyste allmenheten siden i fjor høst, var en eksplosiv popkaramell; en betagend... | 0 |
001342 | Shining shreds
Shining: Bylarm, John Dee
Shining:
Nå også store i Norge.
Ironi.
Når Shining faktisk gir ut ei skive med ordet «jazz» i tittelen («Blackjazz», gitt ut i år) markerer det på mange måter punktet hvor Jørgen Munkeby og kompani jobbet seg helt ut av jazzen musikalsk, og gjorde den så godt som irrelevan... | 1 |
001343 | Formidabel fysikk
Fysisk Format:
Blood Command, Obliteration, Haust, Kolwitz, Nils Bech: Bylarm, The Villa
Indiegiganten viser muskler på sin paradekveld.
Fysisk Formats aller beste må oppleves i levende live.
Den vesle, strenge platebaren Tiger hadde omtrent ti års erfaring i bransjen før den tok mot til seg og ... | 1 |
001344 | Grå på tross av glitter
Lise Karlsnes: Bylarm, Folk
Bak Lise Karlsnes står et backingband som kjeder seg.
Det smitter.
Når Karlsnes nå for alvor skal fremstå som soloartist, er dette med en musikalsk pakke nokså langt unna Briskebytiden.
All ære til henne for dette stilskiftet, men hennes nye musikkdrakt - som me... | 0 |
001345 | Haugenstua taper penger
Jesse Jones: Bylarm, John Dee
Rett opp og ned er ikke nødvendigvis en god ting.
La det være sagt, først som sist:
Norsk rap trenger Jesse Jones.
Han er av typen man enten oppfatter som et språkfattig fjols, flaska opp på gangsteroide floskler og ensidig kosthold, eller en kjeltring med hje... | 0 |
001347 | Da indiehimmelen åpnet seg
Rubik:
Bylarm, John Dee
Spektakulære finner leverer formtopp med en sceneutstråling svært få band kan matche.
Var du så heldig å få med deg Rubiks nesten-innertieralbum Dada Bandits av fjoråret, visste du hva du hadde i vente: et heseblesende konglomerat av alt fra Sufjan Stevens til Arc... | 1 |
001348 | Ingenting stemmer
[Ingenting]:
Bylarm, Bylarm-teltet
Hvorfor er ikke [Ingenting] bedre?
De burde være det, ihvertfall i teorien; det er masse plass i det rommet mellom Kents selvmedlidende jamring og Hästpojkens selvmedlidende jamring hvor bandet befinner seg, og svenske er som kjent, ihvertfall i norske ører, et v... | 0 |
001349 | Rosa roboter, beige låter
The Pink Robots: Bylarm, Sub Scene
Årets Urørtvinnerne er en blank blanding av Superfamily, Donkeyboy og Pony the Pirate.
Får man det kjedeligere?
Det er ikke noe godt tegn at jeg ikke blar tilbake til disse bandenes hiostoriske fellesreferanser.
Og vi snakker Donkeyboy, som i vilje til ... | 0 |
001350 | Champagne, kaviar og Marina
Marina and the Diamonds: The Family Jewels
Åh, Marina, du er en diamant som ikke trenger å slipes!
Jenterommet.
Blant gamle Siouxie Sioux-plakater og singler med Supertramp i gladmoll, bestevenninna di hamrer løs på el-pianoet og du har nettopp lært å synge himmelstormende høyt av tante... | 1 |
001351 | Joanna går og går
Joanna Newsom:
Have One On Me
...og kommer forsåvidt til slutt til døra.
Men det tar lang tid.
Og hva er det egentlig som skjer på veien dit?
Joanna Newsom yndet seg inn med harpa si og den spesielle vokalveven på sin forrige plate Ys, med lange vandringer ut på heden og inn i relasjoners fanta... | 0 |
001352 | Et lysende eksempel
Ellie Goulding:
Lights
Lyden av et stjerneskudd.
Debutplata Lights kunne ikke hatt en bedre tittel.
Ellie Goulding har lokket publikum til seg som fluer til ei lampe med den skjære singelen "Under the Sheets".
Men i motsetning til den sviende død fluene møter, slippes vi her inn til en fin sa... | 1 |
001353 | Fritt fall
Raga Rockers:
Shit Happens
Ikke alt var bedre før.
Men Raga Rockers?
Yeah, yeah, yeah.
Nye grep og innfallsvinkler må prinsipielt ønskes velkommen fra et band som har holdt det gående i snart tredve år, ikke minst når den soniske paletten – tre grep over fire flate – er såpass sparsommelig utrustet so... | 0 |
001354 | Trauste navigatører
Navigators: The Straight And Narrow
Navigators har problemer med å finne en egen identitet oppi all sjangerhyllesten.
Trond Andreassens post-Ricochets-fremstøt i albumformat gir litt for ofte gir lytteren en følelse av at han spiller og synger seg gjennom diverse seksjoner fra egen platesamling:... | 0 |
001355 | Når platesamlingen har hjemme alene-fest
Field Music:
Field Music (Measure)
En orgie i god smak.
Snuser du rundt på nettet, vil ”Beach Boys kjørt gjennom postrock-kverna” (oversatt etter hukommelsen) kunne være den første beskrivelsen du finner av lyden til den brødredrevne Sunderland-kvartetten Field Music.
Og h... | 1 |
001356 | Kaldt vann i blodet
Howl:
Cold Water Music
Rettroende retrorock som trives midt på treet.
Den Oslo-baserte sekstetten Howl jafset i seg en raus andel av NRK P3s tilmålte spilletid med sitt forrige album, Higher Class Of Lush.
Og med låter som ”Repeater” og ”Nineteenseventyfive”, er dét høyst forståelig – det band... | 0 |
001357 | Kjede-reaksjon
Thom Hell:
All Good Things
Kanskje All Good Things bare trenger litt tid til å godgjøre seg i huet?
Eller kanskje ikke.
”Hei mister anmeldermann, du som har så masse meninger om disse tinga.
Hva slags popmusikk er det verden trenger mer av?”
”Jo, nå skal du høre:
Verden trenger mer vokaldrevede... | 0 |
001358 | Bjellevelklang
Broken Bells:
Broken Bells
Indiepop-obersturmbannführer og produsentgeni møtes i hengekøyen.
Når The Shins-mesterhjerne James Mercer og Brian Burton (a.k.a. Danger Mouse) slår sine hoder sammen i denne nye bandkonstellasjonen, er det i et lydlandskap uten de store overraskelsene: en helt ventet blan... | 1 |
001359 | Lykke i lekestua
Gorillaz:
Plastic Beach
Damon Albarn og Jamie Hewlett rister av seg de konseptuelle lenkene med sin mest ambisiøse, fryktløse og underholdende plate så langt.
Er det i det hele tatt mulig å elske et "virtuelt" band?
Spørsmålet har kvernet i bakhodet mitt siden Gorillaz debuterte med sitt selvtitu... | 1 |
001360 | Tett Fifty
50 Cent
50 Cent er den klassiske rap-konsertens diametrale motsetning.
Faktisk er han nesten for tight.
Rap-konserter er ofte en risikabel affære for alle involverte.
Booker man en mer eller mindre relevant rapper er det nemlig aldri sikkert hva man får, verken som publikum eller konsertarrangør.
Et u... | 1 |
001362 | Storm før stillheten
Susanne Sundfør:
The Brothel
Det måtte streng, kjølig, ravende ambisiøs og ofte dansbar kunstpop til for at en av våre mest lovende artister endelig skulle realisere potensialet sitt.
Susanne Sundfør presenterte et raust knippe av disse låtene da hun spilte sin strålende konsert på Sentrum Sce... | 1 |
001364 | Cannibal korps
PELbO:
PELbO
Sannelig jeg sier dere:
Dette er korpsrock mot jævlene!
Det er egentlig besynderlig hvor lite norsk pop smaker av korpsmusikk, tatt i betraktning hvor mange nordmenn hvis musikalitet har opphav i skolemusikken.
Kanskje man er redd for at alt med marsjtrommer og blåserekke bare vil hør... | 1 |
001365 | Tonnevis med venner og tungt med bass
Crookers:
Tons Of Friends
For en produksjon!
Og for ei gjesteliste!
Crookers er i huset og setter tenna i tapeten.
Hallo.
Vi er Crookers.
Vi er glad i dyr.
Og deg.
Vi liker også sushi.
Ok, nok småprat: let's party!
Den italienske elektroduoen Crookers slo igjennom kom... | 1 |
001366 | Eller var det en drøm?
Serena-Maneesh: S-M No. 2: Abyss In B Minor
Kosmisk skittenblues, hypnotiske rytmemønstre og seig, psykedelisk pop som får en drøy halvtime til å rase avgårde på et snaut kvarter.
Fem år har allerede passert siden Serena-Maneesh ga ut sitt selvtitulerte debutalbum; en plate jeg sliter med å s... | 1 |
001370 | Ikke alle elsker Raymond
Usher: Raymond v. Raymond
Michael Jackson har etterlatt tronen ledig, men den nye kongen av pop heter ikke Usher denne gangen heller.
Musikktradisjonen skilsmissealbum er muligens marginal, men ikke mindre ærerik av den grunn.
La meg kjapt nevne Marvin Gayes Here, My Dear, The Blue Niles H... | 0 |
001371 | Baduismens tid er ikke forbi
Erykah Badu:
New Amerykah Part Two (Return Of The Ankh)
Den jordfargede nysoulens sirene er tilbake mjukere og mer organisk, men like fullt slående original.
Da Erykah Badu eksploderte med Baduizm i 1997, ble hun til stadighet sammenlignet med Billie Holiday.
Og selv om dette kan ha n... | 1 |
001372 | Femtitall på godt og vondt
Dum Dum Girls:
I Will Be
Stil kan være substans.
Eventuellt ikke.
Dum Dum Girls spiller lo-fi-pop.
Pop-delen betyr, i denne sammnheng, at låtene deres er kraftig inspirert av tidlig sekstitalls ”girl groups”, tidlig punk og alle som mente at låter skulle være korte og fengende med titt... | 0 |
001374 | Kaospilot med dugg på brillene
Slash:
Slash
Slash, hvor ble det av deg i alt mylderet?
Var det Saul Hudson som stod for selve sjelen i Guns N’ Roses?
”Bandets” (med kun Axl Rose igjen av originalbestningen koster jeg på meg gåseøyne) utgivelse av fjoråret kunne i det minste hinte om det – sjeldent før har så mang... | 0 |
001375 | Byrne og Fatboy på bærtur
David Byrne & Fatboy Slim:
Here Lies Love
David Byrne går egne veier.
Det skal han ha.
Men denne gangen ble det ikke bare god musikk av det.
I vår verden finnes fantastiske, ambisiøse, skjønnhetsdyrkende, ekstreme, oppofrende, korrupte, misforståtte, vellykkede, uredde, vakre, grusomme ... | 0 |
001377 | Fra listetopp til formtopp
MGMT:
Congratulations
MGMT takler hitpresset ved å lage musikk mer for sin egen del enn dansegulvets.
Det er fullt forståelig at Andrew VanWyngarden og Ben Goldwasser var søkkleie av singlene ”Kids” og ”Time To Pretend”, spesielt når debutalbumet for øvrig tidvis var langt unna den samme... | 1 |
001378 | Djupt inni huset med Robyn
Robyn feat.
Röyksopp: None Of Dem (låt)
Nydelig samarbeid, men ingen ny "Girl And The Robot".
Mens vi venter på Robyns tre danseplater, er nå det splitter nye samarbeidet mellom henne og Röyksopp ute på nett.
Den nye låta er monoton, mørkere enn de mer poppy sakene de har laget både sa... | 1 |
001379 | Oppvarming?
Metallica, Telenor Arena
Hetfield forsvant, Ulrich leverte og helhetsintrykket kan oppsummeres i ett ord:
Famlende.
Sjeldent har jeg blitt så underveldet av en åpningslåt fra et av verdens største band:
Metallica kjører i gang med "That Was Just Your Life", og verken jeg, sidemannen eller de mange tus... | 0 |
001380 | Aprilsnarr?
Blur:
Fool's Day (single)
Dagen folk sto i kø for å kjøpe Blur’s nye single er herved kalt Fool’s Day.
Syv år er gått siden Blur ga oss ny musikk, og enda flere år er gått siden de laget mesterverk (”13” iberegnet) .
Siden den gang har mye skjedd, både med bandet og musikkscenen for øvrig.
De har kra... | 0 |
001381 | Klart glimrende
Thomas Dybdahl:Waiting For That One Clear Moment
Thomas Dybdahl løsner litt på snippen og tjener stort på det.
Da jeg nevnte, i vennlig selskap, at jeg skulle anmelde denne skiva fikk jeg straks en hel del forslag om hva jeg skulle skrive.
Én sa at jeg burde kalle Dybdahl "Norges Enya", en annen me... | 1 |
001384 | Oppturen fortsetter
Paul Weller:
Wake Up The Nation
Universets mest elegante gubbe er tilbake med nok en lysende tilstandrapport fra dypet av ungdomskilden.
Med det hylende ambisiøse og ditto realiserte forrigealbumet 22 Dreams (2008) signaliserte Paul Weller med all tydelighet at han fortsatt er en kreativ kraft ... | 1 |
001385 | Nedfallsfrukt på opptur
The Apples In Stereo:
Travellers In Space And Time
Band over middagshøyden smaker som verdens beste dessert.
The Apples In Stereo er på mange måter hjørnesteinen i det musikalske kollektivet Elephant 6, stødige leverandører av solskinnspop gjennom flere årtier – men for lettfordøyelig og me... | 1 |
001386 | Konsept, schmonsept
Meat Loaf:
Hang Cool, Teddy Bear
Den røde tråden i Meat Loafs karriere er først og fremst at det er et slit å høre platene hans fra start til slutt.
Til å være et produkt av en kultur som i stor grad dyrker gærningen, utskuddet, Det Eksentriske Geniet – fra Elvis Presley og Phil Spector til Pri... | 0 |
001388 | Hør Courtney sprike
Hole: Nobody’s Daughter
Det begynner å bli en stund siden Courtney Love maktet å sno kunstnerisk gull ut av sine private traumer.
Året var 1994, og Holes andrealbum Live Through This traff verden, kun fire dager etter at Loves ektemann Kurt Cobain meldte overgang til det hinsidige, og med det sa... | 0 |
001389 | En hyggelig dag på spacedisko-kontoret
Diskjokke:
En Fin Tid
Det dufter mer aloe vera enn svette av Diskjokkes andrealbum.
Snillhet er en litt oversett kvalitet innen elektronisk musikk.
Riktignok føles den overrepresentert hos deler av Oslos pop-miljø, men når Diskjokke nå på sitt andre studioalbum fremstår gjen... | 1 |
001390 | Sterkere sammen
Alt-rock-kollektiv hyrer inn produsent John McEntire og finner tilbake til sin egen essens på veien.
Da denne kanadiske banden slapp You Forgot It In People i 2002, var det med en innfallsvinkel til indie-rocken som føltes innovativ; en sjelden, syrete blanding av gi-faen-holdning og minutiøs dyktighe... | 1 |
001391 | Helt tilbakelent
Lars Vaular:
Helt om natten, helt om dagen
Fascinerende snapshots fra en vindskeiv tilværelse i vest.
Mitt første møte med Lars Vaular var under Bylarm i Bergen.
Jeg var ung, relativt blodfersk og sulten journalist.
Vaular (den gang i gruppa Freakshow) var enda yngre, minst like blodfersk, men m... | 1 |
001392 | Halvhjertet helhet
The New Pornographers:
Together
Trygt og godt album fra The New Pornographers, men det er ikke slik vi vil ha dem.
Et eller annet sted like etter Twin Cinema (2005) bestemte The New Pornographers seg plutselig for å bli et ordentlig band.
Dette var en forferdelig avgjørelse for de av oss som ha... | 0 |
001393 | Med skjegget fullt av talent
CocoRosie:
Grey Oceans
Nok en gang: pophistorie skrives av damer med skjegg.
Eller damer med stygge masker på sine vevre, feminine kropper, eller vokaler så nedpitcha at man skal bli forvirra av om det er en mann eller kvinne som synger, eller annet uttrykk for en kjønnsbøyende holdnin... | 1 |
001394 | En bøffel til begjær
Avi Buffalo: Avi Buffalo
Et hysterisk talentfullt band!
Avi Buffalo lager poplåter som biter seg fast i ryggmargen.
Den låten jeg har hatt vanskeligst for å få ut av hodet i år er Avi Buffalos singel ”What’s In It For?” (se video under): sukkersøt pre-stemmeskiftesang over en melodi som lukter... | 1 |
001396 | Skitne kjærtegn
The Dead Weather:
Sea of Cowards
Hypotese:
Jack White er i ferd med bli den nye Mike Patton.
Etter at Faith No More i 1991 ga ut mesterverket Angel Dust og ble mer populære enn det var rimelig å anta at de noensinne kom til å bli, satt vokalist Mike Patton plutselig med en del makt.
Ikke bare had... | 1 |
001398 | Veit fortsatt hva vi vil ha
LCD Soundsystem:
This Is Happening
Losing your edge?
Oh no, James Murphy!
Ingen ramler rundt i discopønken som deg.
Inspirert av ditt pophistoriske anthem takker Lydverkets anmelder for grundig og godt planlagt fest:
Jeg hørte at du og bandet ditt bestemte dere for å bare lage tre pl... | 1 |
001399 | Nybegynnere innen glede
Band of Horses:
Infinite Arms
Melankoliens mestere beviser at de ikke helt mestrer andre ting.
Si hva du vil om platecovrene til Band Of Horses, så lenge det er at de er støgge som fy.
Heslig art-nouveau-logo over et simplistisk, pompøst bilde, hver gang.
Denne gangen er bildet av nordstj... | 1 |
001400 | Blodet bruser
Blood Command:
Ghostclocks
Fuzzfyrrig debutalbum fra Bergenstrio som setter seg mål om å bråke og fenge samtidig, og mestrer det.
Det er med bakgrunn i hardcore- og støyrockbandene Jeroan Drive og Simon Says No! og med hjertet i aksen mellom nynnbar Blondie-pop – og frenetisk Hot Snakes-punk at denne... | 1 |
001405 | Flyktig jubel
Sleigh Bells:
Treats
Du har glemt dem om noen måneder, men i sommer lager de verdens beste fest.
I denne nye mediehverdagen kan det virke som om band i enda større grad enn tidligere er villige til å hoppe på trender som man ser kan få en viss suksess.
Etter at No Age hadde suksess med sin SST-herme... | 1 |
001408 | Festkystpop
LA-eksentriker rydder, skrubber og lufter ut av lydbildet med oppsiktsvekkende resultat
Soveromsindie meg her og der.
Om de siste årene har lært oss noe, er det tvert imot hvor mye indiefavoritter som Animal Collective og Dirty Projectors har tjent på å åpne opp og ekspandere universet sitt ut mot verden... | 1 |
001409 | La mørket senke seg
Purified In Blood:
Under Black Skies
Ambisiøs, episk og dynamisk metall fra blodtørstige siddiser.
En eller annen knagg skal man jo henges på, og for Stavanger-sekstetten Purified In Blood har det gjerne vært denne:
Etter å ha albumdebutert og mottatt Alarmprisen som beste liveband i 2006, ble... | 1 |
001412 | Jag älskar dig
Lydverkets anmelder triller en sekser for Robyns første av tre plater i år.
Robyn: Body Talk Pt.
1
Perfekte detaljer gjør Body Talk Pt 1. til en maktdemonstrasjon innen elektropop.
Du har kanskje fått med deg hvordan Robyn sniker inn et svensk "jag älskar dig" midt i den strammeste og mest industr... | 1 |
001413 | Takk som byr
Med merkelappen «fremtiden» på frakkebrystet har Drake har klart å gjøre sin egen førsteskive til «den vanskelige andreskiva».
Drake:
Thank Me Later
Med merkelappen «fremtiden» på frakkebrystet har Drake har klart å gjøre sin egen førsteskive til «den vanskelige andreskiva».
Det ble stor ståhei rund... | 1 |
001414 | Gamle gnomer på autopilot
Slagferdig powerpopveteran med nytt album for menigheten.
Pernice Brothers:
Goodbye, Killer
Slagferdig powerpopveteran med nytt album for menigheten.
”Joe Pernice”, sier jeg.
”Javel?”, sier du antakeligvis, og dét er fullt forståelig.
Denne skjeggete og ut fra tekstene å dømme temmeli... | 0 |
001415 | Kvelertakk!
Det er bare å rulle seg rundt i det blodstenkte støvet:
Kvelertak debuterer med det som kjapt kan bli stående som årets norske rockeplate.
Kvelertak:
Kvelertak
Det er bare å rulle seg rundt i det blodstenkte støvet:
Kvelertak debuterer med det som kjapt kan bli stående som årets norske rockeplate.
... | 1 |
001416 | Empotent
Vår anmelder mener Eminem har blitt "en usigelig kjedelig fyr".
Les anmeldelsen!
Eminem:
Recovery
Hvordan klarte en av verdens mest underholdende og uforutsigbare artister å bli en forutsigbar, usigelig kjedelig fyr?
Jeg skal ærlig innrømme jeg hadde visse forhåpninger etter å ha hørt Haddaway-samplend... | 0 |
001417 | Ikke meg imot
Punkband går for full tilgjengelighet med en smakfull blanding av Springsteen og Bad Religion.
Against Me!: White Crosses
Punkband går for full tilgjengelighet med en smakfull blanding av Springsteen og Bad Religion.
Det holder å høre fem-seks sekunder av ”High Pressure Low” for å konstatere at det ... | 1 |
001419 | Dans eller dø
Hvem sa at konseptalbum må være selvhøytidelige?
Det er naturlig å tro at 24 år gamle Janelle Monáe føler en viss tilfredshet.
Det er allerede to år siden hun ble signa til Diddys egen label, og i sommer turnerer hun med Erykah Badu.
Missy Elliott, Prince og Outkast er erklærte tilhengere; det er ikke... | 1 |
001420 | Svett og smakfullt
Kroppen lengter etter et svett dansgulv når Ost & Kjex-melodiene smeller ut av høyttalerne.
Housrytmene treffer der de skal – rett i dansehjertet.
Tospannet Ost & Kjex debuterte i 2004 med Some Cheese but not all Cheese comes from the Moon, bestående av samples laget av, nettopp ost – og kjekslyde... | 1 |
001421 | Parademarsj
Wolf Parade har alt man kan forvente av et bra indieband.
En åpenbaring av en konsert på Øya i 2005 ble etterfulgt av et meget lovende debutalbum.
Wolf Parade var lenge det neste store amerikanske indiebandet, men rotet det litt til for seg selv på det blodfattige og ufokuserte andre-albumet, At Mount Zo... | 1 |
001422 | Maktdemonstrasjon
3. plass på VG-lista og 1. plass blant åpningskonsertene i Hoves historie på én og samme dag:
Sommeren 2010 tilhører Kvelertak.
"Den som bare hadde vært 17 år gammel og dritings".
Tanken treffer meg med full kraft idet "Mjød", selve symbolet på det kommersielle potensialet som bor i Rogalandsbande... | 1 |
001424 | Festivaldronningen
Hayley Williams kom, sang og vant.
Paramore serverte amerikansk poppunk dandert med saltomortale og allsang.
Jay-Z, Josh Homme, Brandon Flowers og Corey Taylor.
Mange store frontfigurer har stått på hovedscenen på Hove og tatt publikum med storm siden 2007.
De fleste av dem har vært menn, men nå... | 1 |
001425 | Sen sprut i strandhuset
Med sin smittende danseglede klarer Erlend Øye å redde Beach House-konserten fra å bli en dørgende kjedelig opplevelse.
Baltimore-bandet Beach House har laget drømmende pop sammen siden 2004.
Har man hørt minst én av deres tre plater er ikke forventningene om et heidundrandes sceneshow enorme... | 0 |
001427 | Muserende sommerfest
Muse er et band for folk med stort stereoanlegg og festivaler med enorm PA.
På Hove fant trioen fra Teignmouth begge deler.
Det luktet av publikumsrekord på Hove da klokka nærmet seg halv elleve tirsdag kveld.
Feltet fra miksetårnet og framover var pakket av unge fans, og lenger bak var det ren... | 1 |
001431 | Biffsnadder
Henda i været for Skottlands svar på Foo Fighters.
I det sola forsvinner bak Hovescenen entrer et årvåkent Biffy Clyro arenaen med en oransjekledt Simon Neil i spissen.
De starter knallhardt med "That Golden Rule" -brødrene Johnston og Simon passende nok i bar overkropp, Janove Ottesen-lookalike'en (stud... | 1 |
001432 | Forutsigbar maskin
Fokusér på å synge bra i stedet for å bruke all energien din på å fremstå som spesiell, Florence.
Det er noe uhyre kleint og slitsomt med mennesker som hele veien skal prøve å være mer spesielle enn de egentlig er.
Florence Welch later til å være et av dem.
Til tross for en glitrende harpepop-pla... | 0 |
001433 | La løkka rundt Hove
Det var kjærlighet ved første riff da Gallows møtte Norge i Amfiet onsdag kveld.
Festivalens beste så langt.
Frank Carter og resten av gutta i det engelske punkbandet Gallows begynte dagen på Sørlandet med å dra på fisketur.
Det ble ikke en ”bloody fish” på Carter, men i Amfiet slukte publikum G... | 1 |
001434 | Ferdig slepen diamant
Mesterlig oppvisning når tre legendariske gribber sirkler over Hove.
Med medlemmer fra begge sider av kateteret på 70-tallets rockeskole, stiller Them Crooked Vultures med omtrent like mange musikalske vekttall som The Traveling Wilburys.
Plata fra i fjor er sterk, men skal du gå hele veien med... | 1 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.