Subset (2)

binary · 29.3k rows

Split (3)

train · 23.4k rows

id stringlengths 6 6	review stringlengths 13 22.9k	sentiment int64 0 1
001132	Elefanten har landet Fat Joe, Amfiscenen Ikke vær sinna på de i sør. Minuttene før Fat Joe entrer Amfiscenen tilbringer jeg i selve amfiet. Rundt meg står Arendals minst skremmende gangstere, lett sprekkeferdige over tanken på at Joey Crack velger å verdige et lite skogholt utenfor byen et besøk. Dialogen er mors...	1
001134	Vi danser med Ferdinand Franz Ferdinand, Hovedscenen Skottene leverer hitkavalkade og gjør sine dårlige låter spennende. Etter det noe skuffende tredjealbumet Tonight: Franz Ferdinand, var det med en viss skepsis man stimlet til Hoves storscene, men headlinerne sprudlet og ga publikum alle gamle hits. Skuldrene ...	1
001135	Treer'n & Lars Lars Vaular, Teltscenen En tenksom kar fra Åsane spiller for et hjemmeorientert publikum, men det blir for kavete og flatt til å verve nye Lars-hoder. Det er en underdrivelse å hevde at det finnes barskere rappere i vårt vesle land enn Lars Vaular, og det spinkle, blonde oppsynet hans, svøpt i en str...	0
001136	Icing etter første låt Hockey, Hovescenen Portland-døgnfluer beveger seg sjelden ut av middelmådigheten. Det er tungt å skulle overbevise publikum med kun en hitsingel på samvittigheten, og Oregonbandet klarer da heller ikke annet enn å vise seg som et blaff det er uproblematisk å overse. Her har man et band som ...	0
001137	Verdiløs mann Necro, Teltscenen Av idioter, for idioter, om idioter. Hadde noen fortalt meg at Quart '09 ville tromle sammen et sterkere hiphop-program enn sin konkurrent i øst for et halvt år siden, vil jeg jeg ledd hånlig og hoderystende. Nå er det ikke bare et faktum, men til alt overmål et som kan være med på ...	0
001138	Stammens glade dans The Black Dahlia Murder, Amfiscenen Løping til death metal seiler opp som en vinner denne sommeren. I alle fall når The Black Dahlia Murder står på scenen. Hoves musikalske og publikumsmessige suksess er bygd på indie, hip hop og metal som de sentrale sjangerne. Metal-gutta har tatt et solid e...	1
001140	En killer i natten The Killers, Hovescenen Killers gjorde midtsommerkvelden magisk og festivalstemningen komplett. Det er ikke mer enn sju år siden The Killers ble et band. Det er fem år siden de ga ut sitt første album. Det er ni måneder siden de ga ut sin hittil største hit. I en verden full av classic rock, r...	1
001143	Hjertelig takt Hysterisk dansbar elektrovarme fra en av Storbritannias uoppdagede perler. Metronomy, Teltet Hysterisk dansbar elektrovarme fra en av Storbritannias uoppdagede perler. Metronomy skulle vise seg å bli en av Hoves så langt mest overraskende positive livebekjentskaper, for med to variable album bak se...	1
001144	Bortkastet gubbegodt M. Ward, Amfiscenen "Nå skal vi se Mr. Ward", kvitret en ung jente til en annen, idet de snublet seg mot Amfiscenen, hånd i hånd. Hun fikk det til å høres ut som en belgisk trance-artist, men for de fleste andre var Portland-artisten for lengst lagt inn som en uflyttbar, human og inderlig oase ...	1
001145	From Iowa with love Slipknot, Hovescenen En gang var Slipknot noe av det skumleste man kunne se på en scene. Nå til dags er det takknemlighet og inkluderende holdninger som gjelder også der i gården. Det er noe litt absurd når et band med forstyrrende skrekkfilm-masker og et strengt antisosialt image proklamerer ”...	0
001146	..og samtidig, på en karaokebar i Sheffield Little Boots, Teltet Syltynn gugge fra britisk syngedame. Når Little Boots entrer scenen er det med lystige piruetter og glinsende kjole, men hennes for så vidt ålreite debutalbum gjennomsynges med få høydepunkter, men derimot med en mer og mer snikende følelse av at hun ...	0
001147	Rap som renser Q-Tip, Amfiscenen Med fjorårets kledelig titulerte The Renaissance beviste Kamaal Fareed at han fortsatt har det, tjue år etter at A Tribe Called Quest pumpet ut klassikere for de mest tilbakelente av klodens hiphop-hoder. Forventningene til Q-Tip (eller The Abstract, som venner kaller ham) var derfor...	1
001149	Eksentrisk eleganse Micachu And The Shapes, Amfiscenen UKM-sløret ligger tungt over Londonbandet Micachu And The Shapes. Med en gjennomsnittsalder ikke mye over tyve og med frontkvinne Mica Levi som ser ut som en femtenårig gutt hamrende løs på en tredvekroners lekekassegitar er ikke dette et band for massene, men b...	1
001151	Ikke helt trua Faith No More, Hovescenen Et formidabelt 90-tallsband gjenoppstod på Hove seint torsdag kveld, men noe av tidsånden og spiriten var borte. Faith No More kommer på scenen som et sendrektig danseorkester. Dressene er pastellfargede, Mike Patton lener seg tungt på en spaserstokk og det er den koselig P...	0
001154	Fjær i hatten Slash&Friends headlinet Quartfestivalens første dag. Les dommen. Slash & Friends, Quart Slash på scenen Quart 2009 (Foto: Thomas Søbstad, Lydverket, NRK) Mens Axl Rose la 17 års hardt arbeid ned i Chinese Democracy uten å leve opp til forventningene, står Slash fremdeles stødig som gitargud og ikon...	1
001156	Samme nummer som i '06 Klaxons, Oslo Live Festival De dauer ikke av utstråling, de gutta her. Jeg likte albumet Myths Of The Near Future svært godt (uten at jeg har spilt det ihjel de siste to årene, det skal sies), og konserten på Hove i 2007 var ladet med akkurat nok desperasjon, MySpace-know-how og tenårig kjærl...	0
001157	Gjest i egen stue Kleerup, Oslo Live Festival En konsert som aldri står i fare for å lette fra scenegulvet. Kan en mann bli for avhengig av chanteuse-virksomhet? Tærer det på psyken å være et utpreget bakmenneske, om enn med ambisjoner om stjernestatus? Er det vanskelig å være en svenske i Norge, midt i hjertet a...	0
001158	Dårlig skuespill Marilyn Manson, Quart Sjokkrocken lever videre uten Manson. Onsdag klokka halv elleve: Noen hundre har samla seg foran scena. Fram til rundt ti over elleve: Flere har heldigvis kommet for å høre, men de har blitt servert sju anonyme låter. Marilyn Manson har vært som en dårlig oppvarmer for seg ...	0
001159	Shake that ass, Beach Paperboys har vilje og evner til å kose seg med blide og brisne strandløver, men må gidde mer for å imponere. Paperboys live på Quart 09 (Foto: Thomas Søbstad, Lydverket, NRK) Det skeive smilet er fremdeles på plass, men det skeve blikket er byttet ut med sånne plastsolbriller som publikumet p...	0
001163	Røyksoppstandelse Røyksopp, Roskilde 20.000 drita publikummere tar ikke feil. Røyksopp har tatt steget opp en divisjon. La oss ta det med en gang. Det var fullstendig stappfullt på Arena et kvarter for Røyksopp skulle på og umulig å komme seg inn i selve teltet. Forvist til litt for langt bak, uten å se stort an...	1
001164	Close to amazing Grace Grace Jones, Roskilde 15 kostymeskift og 80 minutters posering levner ingen tvil. Grace Jones er vital som få. Selvsagt lar divaen et rastløst publikum vente en halvtime ekstra før hun går på til Iggy Pops «Nightclubbing». Med en noe futuristisk mohawk på hodet kravler Jones seg gjennom sce...	1
001165	Uengasjerende Allen Lily Allen, Roskilde Gode, gamle Britney måtte komme til unnsetning for å redde kvelden, Etter rundt en time begynner endelig det tilsynelatende uengasjerte bandet å få dynamikken i orden, lyden har jevnet seg ut og Allen ser for første gang oppriktig tilstedeværende ut, foran de 17-18.000 på Ar...	0
001166	Send inn Klovnene... Middels comeback for Klovner. Klovner i Kamp, Roskilde Det store comebacket blir forhåpentligvis det siste comebacket. Klovner i Kamps store comeback var åpenbart etterlengtet på Odeon Scene. Allerede tjue minutter før Dansken, Alis, Fingern og Dr.S gikk på sto det et par tusen nordmenn og r...	0
001167	Mye røyk uten ild Peter Doherty, Roskilde Ingen grunn til brannslukking. Det er ikke ild alt som ryker. Mye spenning knytta til Arenas åpningskonsert denne søndagen. Doherty endte som kjent med en kjekk bot etter å ha sovna på et toalett på flyplassen i Sveits, og hotellet han bodde på under oppholdet i Roskilde ...	0
001168	Festen var ikke over.... Coldplay, Roskilde Jeg skal ærlig innrømme det... Da jeg fryktet en søvndyssende, kjedelig, jovial pianobasert hitparade av en avslutning på årets festival, tok jeg grundig feil. Det vil si, det var både jovialt og nok av hits å ta av. Men Samtidig viste Coldplay at de er noe langt mer en...	1
001169	Stort og mjukt Det har tatt nesten et tiår for Maxwell å lage et nytt album. Men er det bra? Maxwell: BLACKsummers’night Et dypt tilfredsstillende gjenhør med den kontemporære soulens kanskje fremste gentleman. Åtte år har passert siden Maxwell ga ut sin tidvis glitrende tredjeskive, salgssuksessen Now, der det...	1
001170	Popmaskineri Englands-hype leverer popvarene så det holder. Florence & The Machine: Lungs 21 år gamle Florence Welch kommer trolig til å gjøre sommeren bedre for svært mange av oss. “Bra til å være jente”, stod det i en melding som tikket inn idet jeg begynte å skrive denne anmeldelsen (fra en kvinne, la det vær...	1
001172	Grå-White The Dead Weather:Horehound Man må beundre Jack Whites produktivitet, men det er vanskelig å elske hans nye prosjekt.Seks album med White Stripes, to med Raconteurs og nå debuten til The Dead Weather. Jack White har det siste tiåret vært en evig skapende og aldri hvilende kraft i rocken. Når populærmusikke...	0
001173	Gatesvakt The Streets crowdsurfet til en sekser, men skuffet ellers. The Streets, Slottsfjell De siste fem minuttene hvor Mike Skinner crowdsurfet gjennom hele Slottsfjellpublikummet og opp til lydmannen på andre siden av området kommer nok til å bli husket. De femtifem minuttene før det var derimot sørgelig forgl...	0
001174	Fot tross rot Les Lydverkets anmeldelse av Skambankt fra Slottsfjellfestivalen. Kjellerband som har knekt mer enn FrP-koden Skambankt har helt klart blitt et band mange holder kjært, noe de om lag 4000 festivalgjengerne som møtte opp ved Kastellscenen fredag kveld er et tydelig bevis på. Med utsikt over den mørkeb...	1
001176	Stil og søle Kaiser Chiefs, Slottsfjell Englands beste liveband dro folk ut av søla og inn i et vellydende univers av energi og giverglede. Leeds' stolte sønner i Kaiser Chiefs har i tillegg til å gi ut tre relativt jevnt gode, refrengsterke album siden 2005, etablert seg som Norgesvenner og soleklare livefavoritte...	1
001178	Slapp sjangerøvelse Jónsi & Alex: Riceboy Sleeps Hoisann, hvor stille det står når Sigur Rós-vokalisten gir seg meditasjonsmusikken i vold. Jón Þór Birgisson kan sies å alltid hatt en hang mot det meditative, selv om moderbandet på de siste albumene har beveget seg mer i retning av det konsise. Når han nå går i to...	0
001179	Fullendt bråkeorgie Future Of The Left: Travels With Myself And Another Bråkerockvidunderet Andy Falkous slår seg inn i midtsommeren med et av årets barskeste album. Jeg oppdaget ikke det geniale walisiske bandet McLusky før de var oppløste, men skjell falt fra mine øyne da singelsamlingen McLuskyism (2006) dukket...	1
001180	Generasjonsskifte? Tortoise: Beacons Of Ancestorship Hva gjør et band som har definert en sjanger og en scene når de skal sette i gang med sitt sjette album? Tortoise velger å rykke tilbake til start. Gjennom fem album fra og med debuten i 1994 har Chicago-bandet skapt sitt eget univers – et sted som er bare deres...	0
001181	For mange Madonnaer Madonna, Valle Hovin Popdronninga flakker fra personlighet til personlighet: bare innimellom blir det stor underholdning. Etter en entré en dronning verdig, med lunt smil og beinet slengt over armlenet på trona, gir Madonna oss et par kontrollerte låter fra sitt siste album. Lyden skjærer, og d...	0
001182	Magnifikt og effektivt U2, Ullevi, Göteborg U2 har døpt sin nåværende turné til "The 360 Tour". Og leverer et like ambisiøst som storslått show det er lett å bli svimmel av, mener Lydverkets anmelder i Göteborg. Det irske firkløvret kommer ikke til Norge i år, men denne helga er de i hvert fall i Sverige, hvor de ...	1
001183	Når svenskene skrur på sjarmen JJ: JJ No. 2 Inkognito-svensker leverer årets fineste ”sval sommerkveld”-lydspor. Man kan undre seg hva grunnen til at JJ røper ekstremt lite om seg selv skal kunne være, men sannsynligheten for at det kan skjule seg folk fra andre band i og rundt Sincerely Yours-enklaven (The Tough A...	1
001185	Vakre Antony Oslos mest funksjonelle tak, fullt orkester og verdens mest bevegende stemme. Kan det bli ille? Nei! Antony and the Johnsons og Operaorkesteret, Operataket Sjeleristeren Antony Hegarty kler symfoniorkester. Oslos mest funksjonelle tak, fullt orkester og verdens mest bevegende stemme. Kan det bli i...	1
001186	Et verdig hvileskjær Wilco: Wilco (The Album) Det er lite fornyelse å spore på Wilcos sjuende ordinære utgivelse, og det er ikke noe stort savn: Ingen leverer mer helstøpt albumrock enn dette i 2009. Lenge før de fikk den tvilsomme æren av å bli døpt ”det amerikanske Radiohead” (i kjølvannet av den like deler frag...	1
001187	Rouxlig nå La Roux: La Roux Rødtopp og ringrev leverer topptung tålmodighetsprøve fra det forfrosne hjertet av åttitallet. Den frekke singelen ”In For The Kill” bør du ha fått med deg nå. Den selvtitulerte debutplaten til elektronikaduoen La Roux, som består av den rødhårede chanteusen Elly Jackson (21) og den la...	0
001190	Egnet for regnet The Bronx, Sjøsiden Konserten med The Bronx var i ferd med å skli inn i forglemmelsen. Så åpnet dikene seg.. Det er vanskelig å skulle overbevise et, som Erlend Øye-annonsert, avmålt Øyapublikum om sin fortreffelighet når man er et amerikansk rockband med liten Norgesfartstid og et minimalt plates...	1
001191	Duve-stråling Vampire Weekend, Sjøsiden Vampire Weekend skuffet ingen der de duvet i takt med et afro-koseklart Øyafestivalpublikum. Det finnes neppe noen skandinavisk festival med større tetthet av Vampire Weekend-album per publikum enn på Øya, og derfor var det da heller intet sjokk at Brooklynbandet så til de gr...	1
001193	Alt er tilgitt Kåre & The Cavemen, Enga Kåre & co. anno 2009 er et bortkastet bra band. Oslo-rockens hjerte har bevret lengselsfullt etter denne gjenforeningen, selv om den retter søkelyset mot hvor vanskelig det kan være å balansere personlig kjemi med musikalsk evne og vilje. Knut, Kåre og resten av nittitallsår...	1
001194	Glir forbi Mew, Enga Det låter stort, seriøst og tidvis smukt, men som selvutnevnte riddere av stadionindie har Mew fortsatt et stykke igjen å gå. Drengene i Mew har en rekke ting som taler imot dem. La meg kjapt nevne tre: De er dypt, nærmest kokett pretensiøse, de gir platene sine uutholdelig daffe titler og er...	0
001195	Florence og et karismatisk maskineri Florence And The Machine, Sjøsiden Vel sto Florence And The Machine publikumsmessig i skyggen av samtidigspillende Wilco, men på scenen strålte de. Florence Welch kom til Øya med et meget godt debutalbum i kjoleermene, og flankert av et maskineri bestående av blant annet en mann...	1
001196	Lyden av lovnad John Olav Nilsen&Gjengen, Vika John Olav Nilsen&Gjengen er definisjonen av begrepet "hjertet utapå skjorta". Hypen har ligget tjukt utapå det siste halvåret. Uten annet enn et par myspace-låter og en urørt-finale å vise til havnet sitatvennlige John Olav Nilsen over to sider av nærsagt alle magasin...	1
001197	Rastløs rock'n'roll Arctic Monkeys, Enga Arctic Monkeys er i slaget før plateslipp, og går rett på samme hva de støter på. Ikke det at britene støter på så mange hindringer denne kvelden: lyden er passe spredd, tydelig og brei. Publikum er velvillige. Og Arctic Monkeys skal iløpet av kvelden levere et par av sine...	1
001198	Lampefeber Fever Ray, Sjøsiden Øyas kanskje mest introverte opptreden til tross – Karin Dreijer skapte feberstemning i middeladerparken. En sceneskrekkplaget Karin Dreijer innhyllet i mørke og nok røyk til at en kun ser konturene av henne. Et band teatralsk utkledd som fabeldyr, omgitt av et par dusin stålamper so...	1
001199	Wilco elsker deg Wilco, Enga Verdens beste band er fortsatt skrubbsultent. Egentlig frister det bare å legge ut setlisten og la det være med det. Wilcos 15 år og sju album har utstyrt bandet med en katalog de fleste popband ville solgt et medlem som haiagn for å krabbe seg i nærheten av. Der Chicago-gruppens stud...	1
001200	Nær Fela-opplevelse Seun Kuti + Fela's Egypt 80, Sjøsiden Oluseun Anikulapo Kuti viderefører afrobeat-arven med uvurderlig hjelp fra farens gamle våpendragere. Den nigerianske afrobeat-guden Fela Kutis yngstesønn Seun har et ukomplisert forhold til musikk: Den skal låte som far gjorde den på syttittallet, et poeng...	1
001201	Se min smukke navle Gang Gang Dance, Sjøsiden Vil du tømme Sjøsiden for folk, sier du? Enkelt: La et knippe selvforelskede New York-hipstere få boltre seg på scenen i en snau time. New York-kvintetten Gang Gang Dance viste seg som et habilt albumband med fjorårets Saint Dymphna, en stort anlagt plate som på sett ...	0
001202	Datatrått Datarock, Enga Datarock påsto at spillejobben på Øya i år var et klimaks for dem. Det ble det ikke for oss. Lyden og området jobba ikke for vokalist Fredrik Saroea denne gang. En av Norges smartest lydende popstemmer; crooner og indie samtidig, og på en deilig markert måte. Vanligvis. I kveld sang og ...	0
001203	Det siste ærlige rockebandet Doves, Sjøsiden Det er mulig å forestille seg annet og bedre U2, ukorrumpert av gigantoman livsstil, desperat posisjonering og sin egen kronglete vei mot middelmådigheten, og uten Bono brautende bak mikrofonstativet. Manchester-kvartetten Doves, som har lagd lyd i et drøyt tiår uten at k...	1
001204	Flatpakket hvitevare Asher Roth, Vika En kjær venn av meg lanserte overskriften "Shame on a wigga" idet tonene til "Blunt Cruisin'" duvet over Vikascenenens unge, smådrita og sjeldent entusiastiske publikum. Collegerap-fenomenet Asher Roth skal imidlertid ikke lastes for at han er hvit, enkel og populær. En anklage...	0
001205	Ikke riktig nagla Jay Reatard, Vika Forvirrende, frenetisk, egenrådig og majestetisk. Jay Reatard og hans band søker medlemskap i en eksklusiv klubb som rommer navn som Ramones, Misfits, Television Personalities og Angry Samoans. Folk som ikke er spikra sammen på normalt vis, og som kanskje ikke er riktig vel beva...	1
001206	Lite marg i gamle bein Madness, Engascenen Gamle ska-bikkjer bjeffet seg gjennom et rutinepreget show på et spilletidspunkt som burde vært tildelt noen andre. Det har begynt å bli tradisjon for Øyafestivalen å booke ett band hvert år med minst én fot i geriatriens verden, og med unntak av Roky Erickson-konserten fo...	0
001210	Norges stolthet Elektrisk finale! Röyksopp med venner landa festivalsesongen med kraft. Hva er det som gjør Torbjørn Brundtland og Svein Berge så ranke i kveld? Er det a) at de veit at de har Robyn med på laget? b) vissheten om at vi vil ha elektropophitsa deres, c) at de har på seg superheltkappe og paljetter? S...	1
001213	Maritim Jaga-safari Jaga Jazzist, Pstereofestivalen Jaga Jazzist anno 2009 byr på mindre Farrisreklame, mer interrail. Jaga Jazzist får æren av å åpne hovedscenen på årets Pstereo-festival i Trondheim, og jaggu har ikke yr.no tatt feil igjen - godt er det, for solen skinner på et spent og stadig økende antall publi...	1
001215	Calexikos Calexico, Pstereofestivalen Aldri har Marinen vært nærmere et country-meksikansk klimaks enn under årets Calexico-konsert. De fremstår lett som verdens mest sympatiske band, Calexico, idet de entrer scenen til John Williams' Star Wars-tema "The Imperial March"; en perfekt sensommermiks av trompeter og til...	1
001217	Frem og tilbake til fremtiden Late Of The Pier, Pstereofestivalen Der det tidvis snubles og skrangles tar Late Of The Pier igjen med originalitet og ungdommelig overmot. Mye. ..og det funker. For det er slett ikke noen dvaske lydbølger som renner ut av høyttalerene på marinen; Det er 40 år med musikkhistorie, ko...	1
001218	Susanna sier det mildt Susanna and the Magical Orchestra: "3" Alle som tåler stille speiding utover fjorden: dette er lyden du skal fylles av i høst. Susanna Wallumrød og Morten Qvenild er, sammen med gode hjelpere, magikerne som har blitt kjent for spesielle, lavmælte coverversjoner. Noen ganger har det stått for...	1
001222	Tøysetronica Múm: Sing Along To Songs You Don’t Know Múms slør av islandsk mystikk er for lengst løftet, og tre album etter gjennombruddet står et band med en del passe gode idéer og noen barnslige innfall. Det har gått nedover med Múm siden de to flotte førstealbumene Finally We Are No One og Yesterday Was Dramat...	0
001223	Strøken Sølvsuper Dinosaur Jr. Rockefeller Det største comebacket siden Batman leverer varene. Første møte med Dinosaur Jr. etter gjenforeningen, på øyafestivalen 2005, ga oss liveutgaver av bandets post-hardcore-pre-slacker-perler fra slutten av åttitallet. Upåklagelig på alle vis, intenst drivende og kraftfullt...	1
001224	Voksensmerter Paperboys: The Oslo Agreement The Oslo Agreement er for mye leirbål til å bli en brannfakkel. Paperboys er altså tilbake med en trad.arr-korslag-banger i bagasjen, Anders Møller bak miksepulten og et nytt voksent image, skal vi tro tabloidene. Dessverre betyr «voksent» i hip-hop-sammenheng, og særlig...	0
001225	Når pipa får en annen lyd... Whitney Houston: I Look To You Whitney er tilbake fra crack-dvalen! Med et mediokert album, men hei, Whitney er tilbake! La oss mimre oss tilbake til 1991. Super Bowl. Whitney Houston synger ”Star Spangled Banner" foran en milliard mennesker og gjør det til et av de mest gåsehudfrem...	0
001226	Det store familiealbumet Superfamily: Guns Tonight Superfamilys coming of age-album fokuserer mer på helhet og mindre på hits. Fra hysteriske paradelåter som i-sin-tid-Ukens Urørte ”Shitfuck” via debutalbumsperler som ”Taxi Dancing” og ”It’s A Lie” til P3-bautaen ”The Radio Has Expressed Concerns About What You Di...	1
001227	Dvask kropp Robbie Williams: Bodies (singel) Robbie Williams nye radiosingel har premiere i dag. Uten at han framstår som noen hærfører for "The British Invasion", av den grunn. Det var lite baluba da Robbie ga ut den urbanorienterte og forferdelig flaue Rudebox i 2006. Ryktene ville ha det til at det derfor sku...	0
001228	Smygvakkert The XX: The XX Fire blyge briter kan ha laget ditt favorittalbum fra 2009. Midt mellom trommemaskiner, bass, gitar og gutt-jentevokal har magi oppstått i London, og dét i form av debuterende The XX, som fullstendig blottet for spisse albuer har laget et album med så mange og komplekse kvaliteter at det ...	1
001230	Fra Paddys skattekiste Prefab Sprout: Let’s Change The World With Music Et etterlengtet tilskudd til en allerede gyllen popkatalog. Paddy McAloon har blitt kalt ”a Shakespeare in a time of paperbacks”. Det er uproblematisk å skrive under på denne påstanden: Som sanger og låtskriver i det britiske bandet Prefab S...	1
001231	Gråkopi Jay-Z: The Blueprint 3 Hvor var du da Jay-Z sluttet å være en relevant rapartist? Førsteinstallasjonen av The Blueprint ble sluppet løs på verden 11. september 2001, og om datoen først og fremst – med god grunn – knyttes til grufulle bilder av død og ødeleggelse på tjukkeste Manhattan, definerte albumet for...	0
001234	Norsk pop, v2.0 John Olav Nilsen & Gjengen: For Sant Til Å Være Godt En ny start for norsk popmusikk. Veien fra Urørt til albumslipp kan noen ganger være skjebnesvangert påskyndet for debuterende artister, men John Olav Nilsen & Gjengen kunne ikke ha brukt tiden bedre. For Sant Til Å Være Godt er et så godt som ...	1
001235	Halvgod plan Nelly Furtado: Mi Plan Fra promiskuøse rytmer til kjedelig guitarra. Nelly gjennomfører en plan som bare er sånn passe god. Den kanadisk-portugisisk-nå-gift-kubanske artisten har tidligere laget småfrisk men uinterressant pop. Manglende sensualitet og dybde stoppa meg fra å fly med på Nelly Furtados...	0
001237	Bra.Bedre. Best! The Very Best: Warm Heart Of Africa Warm Heart of Africa er en fornøyelig musikalsk vandring over kontinentet. Den svensk-franske produsentduoen Radioclit (Johan Hugo og DJ Tron) har sammen med den malawiske vokalisten Esau Mwamwaya klart det mesterstykke å fusjonere det beste fra to musikalske...	1
001239	Ikke på ordentlig, da Lars Winnerbäck: Tänk Om Jag Ångrar Mig Och Sen Ångrar Mig Igen Har Lars Winnerbäck rett til å rocke? Ikke når han feiger ut! En lytter som ikke aner hvem Lars Winnerbäck er eller hva han har drevet med de siste drøye ti år kan tilgis å anta at de første spora på Tänk Om Jag Ångrar Mig Och...	0
001243	Gutten som visste for mye for sitt eget beste Mika: The Boy Who Knew Too Much Albumtittelen "The Boy Who Knew Too Much" spiller på en eventyrfigur av en gutt som ser inn i en dimensjon der man kan være seg selv, i rosa genser og med fantasivenner på gutterommet. Mika lager lett pop spunnet rundt mantraet "husk, du e...	0
001246	Lenket fast i nittitallet Alice In Chains: Black Gives Way To Blue Alice In Chains hedrer Layne Staleys minne gjennom å herme etter seg selv. Det er fjorten år siden bandet siste album kom ut, og sju år siden vokalist Staley ikledde seg tredressen. Når Alice In Chains nå gjenoppstår, er dette som et band som på k...	0
001247	Månelyst Sivert Høyem: Moon Landing Madrugada-punktumet er satt, og Høyem ser seg ikke tilbake. Det hviler en aura av en slags nyfunnet optimisme på Moon Landing, og kanskje skyldes dette at Madrugada-æraen nå er et tilbakelagt kapittel. Derfor føles dette på mange måter som hans første ekte solodebut, for der La...	1
001250	Ingenting i sølvpapir Air: Love 2 Du trenger ikke kjøpe denne skiva for å ha en unnskyldning til å sette på Moon Safari igjen. Husker du «Talisman»? Det er det femte sporet på Moon Safari, Airs første album, etter «Kelly Watch The Stars» og før «Remember». Nittennittiåtte. Folk snakket om Air som noe spennende ...	0
001251	Han tok rockheim Verdens beste og viktigste rapper rammes av andres materiale halvveis. Jay-Z - Dødens Dal, UKA-09 Jay-Z befester sin posisjon som verdens beste og viktigste rapper, selv om han rammes av andres materiale halvveis. Trøndere er på ingen måte forbundet med hiphop, soul, funk eller urban musikk for ...	1
001252	Varmende gjenhør Built To Spill: There Is No Enemy 2009-utgaven av Built To Spill tangerer nittitallsstorhetstiden. Jeg kan vel egentlig ikke tenke meg at Built To Spills fanskarestørrelse har eksplodert på 2000-tallet, selv om You In Reverse (2005) slettes ikke var uinviterende. Nei, dette er et band som har bli...	1
001254	Et tårevått, lettelsens sukk ”This Is It” maner frem både tårer og et lettelsens sukk. Michael Jackson: This Is It (singel) ”This Is It” maner frem både tårer og et lettelsens sukk. Døde popstjerner og uuttgitt materiale lukter grums lang vei. En endeløs rekke av uverdige, halvferdige låtskisser utgitt post mor...	1
001255	Ei klyse The Flaming Lips: Embryonic Nå tar endelig punkrockerne syre igjen! Embyonic er The Flaming Lips' tolvte skive, og en unikt vrien for dem å være. Ikke nødvendigvis når det kommer til «tilgjengeligheten» av musikken – Wayne Coyne og gjengen var adskillig mindre salgbare lydmessig på tidlig nittitall, for ...	1
001256	Spiller på svakhetene Editors: In This Light And On This Evening [Kitchenware / VME] Editors kaster bort en god gitarist, uten å vinne noen nye fans. Uansett hvor leie Editors er av å høre det, har det siden debuten i 2005 vært omtrent umulig å snakke (eller skrive) om dem uten å på en eller annen måte sammenli...	0
001258	Avkjølt sommermelankoli Lake Heartbeat: Trust In Numbers Gammel powerpophelt tar steget inn i lett-elektronikaens toppsjikte. Det var muligens bare i Moss og Stjørdal at den svenske powerpopscenen hadde en gigantisk status på nittitallet, men i de miljøene jeg hang i var band som This Perfect Day, The Wannadies og...	1
001259	Noen liker dattera Rosanne Cash: The List Strøken dame synger noen av de fineste amerikanske sangene som er skrevet. Klart det låter bra. Du kjenner kanskje bakgrunnshistorien her, men la gå: Som en slags introduksjon til et smakfullt voksenliv fikk Rosanne Cash en liste over hundre essensielle låter i den amerik...	1
001263	Klammstein Rammstein: Liebe Ist Für Alle Da Gode på promostunts, enda bedre på å gjenta seg selv. Det er over ti år siden signaturlåten ”Rammstein” tonesatte en av de mest minneverdige scenene fra Lost Highway, og ”Du Hast” og ”Engel” var med på å sjangerdefinere og popularisere det nye industriell-metallmiljøet ...	0
001264	Livstrøtt hat Skitliv: Skandinavisk Misantropi A hit and a miss... antropi Abo Rasuls to bøker «The Cocka Hola Company. Skandinavisk Misantropi» og «Macht Und Rebel. Skandinavisk Misantropi 2» er en av de mest krakilske og grundige utdritningene i nyere norsk literaturhistorie, og de som drites ut mest deri er d...	0
001267	Snipp snapp snute (lissom) En verdig avslutning på en historie som allerede hadde en verdig avslutning. Gåte, Uka-09 En verdig avslutning på en historie som allerede hadde en verdig avslutning. Gåtes kun-én-konsert-ikke-kall-det-et-comeback virker ikke nødvendig. Som prosjekt virket det ikke som om Gåte hadde no...	1
001268	Viste Mus(e)kler Religiøst under ekstranummerne: Muse anmeldt. Muse, Oslo Spektrum Kjennernes stadionrockband treffer folket tross snev av sjelløshet. Britiske Muse har begått mesterstykket å rykke opp i den europeiske rockens elitedivisjon de siste par årene, uten egentlig å ha en kollektiv hit. Derfor er det ...	1
001269	Sjelløs stjeling Wolfmother: Cosmic Egg Wolfmother-frontmann bytter ut mannskapet og sitter igjen med et tomt skall. Det er aldri annet enn et sykdomstegn når et band, etter å ha hatt et kommersielt gjennombrudd, finner splittelse i bandet grunnet ”creative differences” (se bare på kanadiske Hot Hot Heat). Dette ...	0
001272	Lysende støyeblikk Fuck Buttons: Tarot Sport Varm, dronende elektronika dunker seg inn i årsbeste-kampen. Det begynner å bli noen år siden Jean-Michel Jarre var på høyden, men når Fuck Buttons dasker i gang med de samme svevende, klangrike synthtonene fire og et halvt minutt ute i Tarot Sport-glansnummeret ”Olympi...	1
001273	Grammatikk, takk! The Owens: Swim For The Trees Det mest interessante ved The Owens' andre skive er dessverre tekstene. Da The Owens debuterte til høflig kritikerros i 2005 hadde de en gimmick: Vokalist, korer, låtskriver og primus motor Ove Svendsen sang i hes, erkeskandinavisk tenor om kjærlighet og denslags i e...	0
001274	Fneezende gamle menn Rivers Cuomo har fortsatt ikke kommet seg ut av tenårene, men jo mer desperat han klamrer seg fast, jo gøyere blir det. Livet som Weezer-fan: en evig krangel om hvilket album som er best av Pinkerton og Blå-Weezer'n, et helsikes mas om å hus kehele teksten til "Undone- The Sweater Song" (imponere...	1
001275	Sølvtillit Kråkesølv: Trådnøsting Norskspråklig rock er pokker meg bra igjen! La oss snakke litt om forventninger til norske debutanter. Eller, rettere sagt, la oss snakke litt om i hvilken grad journalister og plateselskaper har en tendens til å ljuge en hel masse om hvor høye forventningene er. Rutinemessig pr...	1
001277	Rockefeller, Kinshasa Staff Benda Bilili Det sies ofte, i fjonge sammenhenger, at summen er større enn delene. I handicap-sammenheng skulle man kanskje tro at et godt eksempel på dette var ”sitter i rullestol” og ”bor på gata i Kongo”. Hva i himmelens navn kan komme ut av et sånt utgangspunkt? En hel del, viser de...	1
001279	Innendørs stormvær The Dead Weather er plutselig Jack Whites beste band. The Dead Weather, Sentrum Scene The Dead Weather er plutselig Jack Whites beste band. The Dead Weather's mest spilte låt på Spotify er både en B-side, en cover og den eneste nevneverdige låta deres de ikke spilte på Sentrum Scene i går. Ikk...	1
001280	Spillegalskap Tony Allen Parkteatret, Oslo World Music Festival Sir Tony Allen satte endelig afrobeat-skapet på plass. Musikk blir ikke bedre. I sommer besøkte to av Fela Kutis sønner landet. På hvert sitt vis utforsker og viderefører Femi og Seun hva som stod på spill i farens kunstneriske univers, men det spø...	1
001281	Fram og tilbake er like langt BLK JKS Blå, Oslo World Music Festival Tredjedivisjonsindie er tredjedivisjonsindie, enten den kommer fra Brooklyn, Lillehammer eller Johannesburg. I et musikalsk klima der vestlige hipstere får fråtse fritt i den globale godteposen, er det godt å se og høre utvekslinger finner sted ...	0
001282	Nysirkusprinsessa Pink satte Britney og Madonna på plass. Pink Pink har akkurat vist Oslo Spektrum hele sitt spekter. Og vist showhestene Britney og Madonna på plass i sine respektive båser. Jeg er døv. Jeg er yr. Jeg flirer i rein overrumpla fascinasjon over et trapesnummer jeg ikke har sett noen vokalist gje...	1
001285	Saken er Biffy Biffy Clyro: Only Revolutions Biffy Clyros femte skive er som en skikkelig fet fyr ikledd papp og gaffateip. På sin femte skive fortsetter den skottske trioen Biffy Clyro å albue seg inn i den engelske mainstreamrocken til tross for at bandet deres heter Biffy Clyro. Det er en forfjamsende plate hv...	1

Subsets and Splits

No community queries yet

The top public SQL queries from the community will appear here once available.