id stringlengths 6 6 | review stringlengths 13 22.9k | sentiment int64 0 1 |
|---|---|---|
000974 | Moralistisk Morello
Tom Morello – The Nightwatchman: The Fabled City
Fattigmanns-Johnny Cash klar for runde to.
Bladet Metal Hammer kåret nylig Rage Against The Machine-gitarist Tom Morellos sideprosjekt til et av tidenes ti verste, og det er ikke så langt fra sannheten.
OK, Korn-bassist Fieldy og hans Fieldy's Dr... | 0 |
000975 | Ta det piano
Dungen:
4
Gustav Ejstes byttet bort strengene og fikk tangenter igjen.
Sånt blir det sesongperfekt magi av.
De fleste kontemporære retrohuer nøyer seg gjerne med nennsomt utpønskede rekonstruksjoner av en eller annen ytre artefakt fra svunne tider – et fett lydbilde, en gitareffekt eller en spesiell ... | 1 |
000976 | Tungt og monotont
T.I.: Paper Trail
Tidvis uimotståelig og tidvis utilgivelig fra den selvproklamerte ”King Of The South”.
Det har gått opp og ned for sørstatsrapperen T.I. siden debuten I'm Serious fra 2008.
28-åringen har opplevd flopper og kommersielle oppturer, hyllest og samfunnstjeneste, og senest husarrest ... | 0 |
000977 | Stillestående retroløp
Moving Oos:
…And Understanding
Moving Oos’ stivbeinte og blodfattige soulrockforståelse begynner å nærme seg det parodiske.
Med debutalbumet Peace And Love tøyde trønder-nonetten Moving Oos, bestående av Per ”Jimmy Kruder” Borten og andre skikkelser fra det rocka Norge (fra Dadafon til NullS... | 0 |
000979 | Indiemuzak
Roses Kings Castles:
Roses Kings Castles
Når Babyshambles’ trommeslager går solo høres det mest ut som om Belle & Sebastian har laget en plate for ikke spesielt oppvakte barn.
Adam Ficek har vel hatt god tid til å småpusse på solokarrieren, all den stund Doherty har prioritert å ligge i sengen og spise ... | 0 |
000980 | Mektige vingeslag
Department
Of Eagles:
In Ear Park
Det er uhyre lenge mellom man får høre musikk som kan låte så velkjent og samtidig så gnistrende unik som In Ear Park.
Her snakker vi nesten utenomjordiske kvaliteter, som i all sin uanfektede eleganse lander som et av årets beste album.
"No One Does It Like Yo... | 1 |
000981 | Kjærlighet ruster
The Faint:
Fasciinatiion
Slitsomt og låtsvakt fra et band som en gang befant seg i forkant.
En av 2000-tallets gjemte perler er The Faints Danse Macabre.
Et par ting har skjedd siden det amerikanske bandet kom til Oslo med plata i bagen i 2002.
Bloc Party og The Rapture har kommet, forsvunnet o... | 0 |
000982 | En tom arena
Todd Rundgren:
Arena
Todd Rundgren fortsetter å overraske, men gud bedre så vondt det gjør til tider.
Todd Rundgren er dypt elsket av mange, og mye av kjærligheten til den nå 60 år gamle mannen kan tilskrives uforutsigbarheten som har preget hans plater siden solodebuten Runt fra 1970.
Alt fra kritik... | 0 |
000985 | Viskosestund
Marit Larsen:
The Chase
Marit Larsen planter begge beina solid på et underlag av pop.
Enorme forventninger er pakket inn i myk ull.
For det var jo ulljakkefeeling for et par år siden.
Et lite stykke Norge, og noe for alle - alltid.
Oppfølgeren til Under The Surface, som ga radiolyttere og platekjøp... | 1 |
000986 | More country for old men
Lucinda Williams:
Little Honey
Lucinda Williams holder seg på stø kurs med ”Little Honey”, som på tross av små drypp av panisk opprocking fortsatt preker for den vante, voksne countrymenigheten.
Er man ikke en av dem, blir Little Honey lite annet enn "nok en" countryplate, og gjesteopptred... | 0 |
000987 | Ringrev på retrotrip
Raphael Saadiq:
The Way I See It
Når Saadiq er ute med sitt fjerde soloalbum, skjer det med nostalgien i høysetet.
Med tanke på Raphael Saadiqs musikalske tilstedeværelse de siste tjue årene, er det fristende å omtale mannen som en ringrev.
I tillegg til et solid virke som soloartist, har han... | 1 |
000989 | Kjedelig tidsreise
Ida Jenshus: Color Of The Sun
Ida Jenshus debuterer med en plate så tuftet på sine inspirasjonskilder at det finnes lite der som faktisk er hennes.
Steinkjer-jenta Ida Jenshus ble et nogenlunde kjent navn gjennom NRK-programmet ”Lyden av lørdag”, hvor hun blant annet overbeviste gjennom en duett ... | 0 |
000991 | Banal ballerock
AC/DC:
Black Ice
Det er åtte år siden sist, og når AC/DC igjen er på plass er alt ved det vante.
Det har i grunnen alltid hvilt noe karikert og komisk over dette bandet, og 35 år etter oppstarten er de jaggu morsommere enn noensinne.
Hvor frivillig dette humoraspektet er kan nok diskuteres, men å ... | 0 |
000992 | Svært sexy forstyrrelser
Of Montreal:
Skeletal Lamping
Musikalsk råkjøring blir ikke morsommere enn dette.
- Hearing voices again: not good, messer Of Montreals vocalist Kevin Barnes på en av sangene.
Kanskje ikke for deg, kjære, men bra for oss:
For ei plate det har blitt ut av det!
Of Montreal er ute å kjøre... | 1 |
000994 | Festen er ikke over, det er kake igjen
The Sea And Cake:
Car Alarm
Chicago-bandet er tilbake på rett spor.
The Sea And Cake, anført av låtskriver og vokalist Sam Prekop, har holdt det gående siden tidlig nittitall, og har gjennom sine sju foregående album lekt med alt fra slapp indie til perkussiv calypso og stram... | 1 |
000999 | Lite moro for penga
Pink:
Funhouse
En såret Pink leverer sitt hittil dårligste album.
Pink har i forkant av sitt femte album Funhouse lovet at det skulle bli hennes mest sårbare til nå, hvilket langt fra lovet godt.
Én ting er å høre verdensstjerners dundrende radiohits, som i noen tilfeller kan nytes for sin høy... | 0 |
001002 | Svulstig og platt
John Legend:
Evolver
Mye har skjedd siden Get Lifted, og utviklingen lover ikke godt for ny-soulens selvutnevnte legende.
Denne mannen lærte seg å spille piano før du begynte på skolen og har i løpet av sitt voksne liv samarbeidet med førstedamer som Britney Spears, Alicia Keys og Mary J Blige.
... | 0 |
001003 | Renessanse, mann!
Q-Tip:
The Renaissance
En av årets mest tilfredsstillende hiphop-utgivelser.
Q-Tips karriere etter et tiår som elegant mumlende, mjukt stridshode i den banebrytende østkystgruppen A Tribe Called Quest har mildt sagt manglet momentum.
Det skyldes i liten grad rapperens egen innsats:
Flere av alb... | 1 |
001004 | Stolheismusikk
Chairlift:
Does You Inspire You?
Lettvekterindie for iPod Nano-generasjonen.
Bak det døve bandnavnet og den – imponerende nok! – enda døvere albumtittelen, skjuler det seg nok en samling mennesker som har valgt å slå seg til i det kreative New York-nabolaget verden kjenner, og elsker, som Brooklyn. ... | 0 |
001005 | Store, små gleder
Little Joy:
Little Joy
Strokes-trommeslager Fabrizio Moretti tar med seg bandballasten sin til Latin-Amerika.
Velkommen til en musikalsk kosetime!
Det mest positive man kan si om The Strokes’ inntrykksfattige tredjeplate First Impressions Of Earth er at den ga god grunn til bandpause og dermed t... | 1 |
001006 | California brenner
The Bronx: The Bronx (III)
Los Angeles-punk med adrenalin i hver celle.
California står i flammer.
Det gjør The Bronx også.
Bandet er on fire.
Tredje album med samme navn er mer av det samme – kvalitet i kortform.
Bandet blåser et konsist, sterkt pust i nakken på legendene i Black Flag, og m... | 1 |
001007 | Forbanna fint
Anna Ternheim:
Leaving
On A Mayday
Småskjult svensk melankoliker med retningsgivende produsent.
Hver gang den myke stemmen til Anna Ternheim synger ordene ”Ever since I was eight or nine…” i den guddommelige coveren av Broder Daniels stikkende ”Shoreline” fra debuten hennes, hensettes jeg i en slags... | 1 |
001010 | Beyoncé på glattisen
Beyoncé:
I Am…
Sasha Fierce
Beyoncé Knowles figurerer som sitt alter ego Sasha Fierce, men fint lite ved dette albumet vitner om et vellykket navnebytte.
I Am…
Sasha Fierce er delt i to, hvorpå disk én er viet følsomt, sutrende hjerte-smerte møl, så nitrist og platt at jeg skjemmes.
Det er ... | 0 |
001011 | Stillferdig storhet
Fennesz:
Black Sea
Fennesz nærmer seg perfeksjon på sitt fjerde album.
Vinteren, denne forhatte årstiden som tvinger oss inn i ulltøy og eksistensialisme, er rett rundt hjørnet.
På plussiden har vi kakao, skigåing (om det skulle være din greie) og ikke minst tid.
Tid til å faktisk høre på all... | 1 |
001012 | Effektsirkus
T-Pain:
Thr33 Ringz
Advarsel:
Thr33 Ringz inneholder overdreven bruk av autotune!
Den amerikanske kjekkasen T-Pain, aka Faheem Rasheed Najim, bygde om gutterommet til studio som tiåring og har de siste åra gjort seg bemerket som både soloartist og produsent, i tillegg til hyppige gjesteopptredener ho... | 0 |
001013 | Store sko, små føtter
BC:
Sinecure
Mørk, norsk synthpop helt på det jevne.
Keyboardist Andreas Elvenes fra The School har med BC startet det som må kunne kalles Trondheims svar på Depeche Mode.
Kanskje ikke et salgspunkt i seg selv, men jeg setter meg likevel ned med åpent sinn og spissede ører.
Albumomslaget er... | 0 |
001016 | Diktaturets pris
"Et hjerneknull av et album", mener vår anmelder om Chinese Democracy.
Guns N’
Roses:
Chinese Democracy
Etter 15 år i den kreative ørska er Axl Rose tilbake med innleide pistoleros og et hjerneknull av et album.
Som den amerikanske forfatteren og musikkskribenten Chuck Klosterman nylig skrev:
... | 0 |
001017 | Skinndød lyd
The Dudes: Brain, Heart, Guitar
Gir anonym FM-rock nok et blekt ansikt utad.
Det er imponerende hvor identitetsløse gitarband kan høres ut dersom de virkelig forsøker.
The Dudes er en ny favoritt i så måte, der de på perfekt vis klarer å finne det kjedeligste ved Jet, The Script og Maroon 5, og sette ... | 0 |
001019 | En solstråle av et album
Amadou & Mariam:
Welcome To Mali
Bak årets kanskje fineste platecover gjemmer det seg en plate så full av overskudd at man bare må la seg invitere inn.
Fra Mali kommer det blinde ekteparet Amadou & Mariam, en duo med en historie som strekker tilbake til 80-tallet.
Gjennom et hybrid av tra... | 1 |
001021 | Glattpolert publikumsfrieri
Madcon:
An InCONvenient Truth
På album nummer tre tvilholder Madcon på sitt folkekjære rykte og serverer fengende poplåter med i overkant bred appell.
Etter Tshawes sjarmoffensive adferd på TV2s dansegulv og den påfølgende monsterhiten "Beggin'", nådde Madcon omsider ut til massene og s... | 0 |
001023 | Damn!, så kjedelig
Damn!:
Let's Zoom In
Svenske instrumentalister gjør et beskjedent inntrykk på sitt andre album.
Har du sett en Timbuktu-konsert i ditt liv, kan du ikke ha unngått å registrere det potente bandet bak den kortvokste, skånske godgutten – en gjeng multiinstrumentalister som kollektivt drar hans jovi... | 0 |
001024 | Underskogens konger
Animal Collective:
Merriweather Post Pavillion
Animal Collective setter - tilsynelatende uanstrengt - en ny standard for hva popmusikk kan innebære.
Det har ikke alltid vært like enkelt å elske Animal Collective.
Flere av platene har gitt inntrykk av et band som tidvis har satt en beundringsve... | 1 |
001026 | Svart gull
Buraka Som Sistema:
Black Diamond
Alle barna fikk astma, bortsett fra Buraka, som rokka brakka.
Boom.
Kan du høre tordenet?
Hett, nytt klubbnavn.
Idet drønnet setter i gang Black Diamond håper jeg på det beste, men frykter det kjedeligste - et par gode triks, men at et helt album blir for mye.
For d... | 1 |
001027 | Komprimeringskunst
I Was A King trekker essensen ut av alle støypopbandene du likte på nittitallet og pakker det ned til årets flotteste halvtime.
Buzzet rundt Frode Strømstad og hans forbløffende kobbel av internasjonale indiepop-kumpaner (Sufjan Stevens, The Ladybug Transistor, Danielson) har vart en stund, og når ... | 1 |
001028 | Eventyrstund
Antony & The Johnsons: The Crying Light
På sin tredje langspiller innfrir Antony & The Johnsons med like fortryllende og intens tilstedeværelse som sist.
Antony & The Johnsons nådde for alvor ut til massene med sitt forrige album, I Am A Bird Now, og har denne gangen tatt et skritt i eventyrlig retning... | 1 |
001031 | Kaleidoskopisk praktpop
Martin Hagfors:
Men And Flies
Med sitt første album under eget navn både befester og utdyper Martin Hagfors sin posisjon som en av norsk popmusikks mest eventyrlystne og solide låtskrivere.
Som drivkraft i prosjektene Home Groan og HGH, samt låtsnekker for band som Bigbang, The National Ban... | 1 |
001032 | Bankers!
Skambankt:
Hardt regn
Skambankt beviser med kraftfulle gitarriff, melodisk styrke og god dynamikk at norsk rock lever i beste velgående.
Fra å ha laget rufsete punkrock med politisk ladde tekster på debuten, via et mer polert preg på oppfølgeren, har Skambankt tidvis kunnet oppleves påtrengende og ensarte... | 1 |
001033 | Ikke stans, Ferdinand!Bli ny!
Franz Ferdinand:
Tonight
Barack Obama er innsatt som ny president i USA!
Det er flott, men allerede gammelt nytt, akkurat som Franz Ferdinands Tonight er det.
Dessverre.
Franz Ferdinand var i 2004 sjølveste definition of cool; de hadde troverdighet, en egen stil og etter hvert eno... | 0 |
001034 | Pop uten sjarmpoeng
Those Dancing Days:
In Our Space Hero Suits
Det er ikke gull alt som klimprer, og Those Dancing Days er representanter for den delen av Døgnflue-Sverige som aldri kommer ut av startgropen.
Den svenske tweepop-scenen er full av nydelige små band, til den grad at den ivrige tilhenger av slikt noe... | 0 |
001036 | Teleapati
Telepathe:
Dance Mother
Brooklynduoen Telepathe slites mellom kunsten og dansegulvet på dette David Sitek-produserte debutalbumet, og resultatet blir en lite tilfredsstillende mellomløsning.
Med føttene dyppet i den relativt nytrendy symbiosen mellom afrikansk stammemusikk og elektronika er det lett å på... | 0 |
001038 | Lettglemt moro
deLillos:
Huskeglemme
For å låne Ari Behn-lingoen: deLillos er – på sitt beste – et furubord.
På sitt verste minner de mer om lykkekjeks eller kransekakevitser.
Det føltes som om deLillos fant tilbake til en fordums glød med sitt foregående, høyst tilbakeskuende prosjekt – som deLillos ’85 fikk ban... | 0 |
001042 | Vinterens vakreste eventyr
Wintersleep:
Welcome to the Night Sky
Dette er plata du er glad du ble introdusert for.
Nova Scotia!
Det høres ut som et eventyrsted innhyllet i skodde.
Nova Scotia er i Canada, og er der Wintersleep kommer fra.
Men for å spille inn denne plata reiste Wintersleep til det gamle Skotlan... | 1 |
001043 | Romantisk brevveksling
Nathalie Nordnes:
Letters
Nathalie Nordnes er best som historieforteller.
24-åringen fra Bergen har gjort et snedig valg når hun på sin tredje plate presenterer elleve popmusikalske brev poststemplet ulike verdenshjørner.
Hvert spor tilhører sin egen tidsepoke og omhandler både fiktive og r... | 0 |
001045 | Fra overskudd til beinbrudd
Matias Tellez:
Clouds
Bergens yngste artist (spilte på by:Larm som 15-åring) har allerede gitt et album, og denne gangen føyer han seg inn i den syltynne rekken av norske band som med musikk utenfor P4-land er signet til et majorselskap.
Warner har gjort det stort med Tommy Tokyo, kanskj... | 0 |
001047 | Du glade klimpring
The Captain & Me: Leave Your Friends And Family
The Captain & Me har latt sin country & balkan-pop fått frie tøyler på andrealbumet.
Resultatet er ambisiøst, mangslungent og svært lett å bli glad i.
Man har merket, med denne Balkanbølgen som har vasket inn over den trangbuksekledde indiescenen d... | 1 |
001048 | På sporet av den tapte tid
M.
Ward:
Hold Time
En studie i god smak.
M.
Ward er en av disse artistene som for lengst burde vært allemannseie.
Det er i det minste ingenting ved selve musikken – en støvete, jukeboks-formatert hybrid mellom folk, country og amerikansk pre-Beatles-pop – som verken er trøblete eller ... | 1 |
001049 | Svikter aldri
Vår mann på Fornebu, Håkon Moslet, triller en femmer til AC/DC for konserten på onsdag.
Konsert: AC/DC, Telenor Arena
Rakkerungene nærmer seg 60 og spilloppene deres er alt annet enn nye, men AC/DC er fortsatt et rødglødende rock n’roll-band.
Oslo har fått seg en ny storhall.
Den ligger rett utenfo... | 1 |
001050 | Til Beirut for halv maskin
Beirut:
March Of The Zapotec/Holland
Dobbelt EP-slipp fra Zach Condon, der den ene viser sunne pek fremover og den andre er temmelig kjedelig.
Uansett hvor Beirut har lånt sin folkemusikk fra, har han vært flink til å sette sin melodisterke signatur på låtene sine, noe de to nydelige alb... | 0 |
001051 | Skumle vuggesanger
DM Stith:
Heavy Ghost
DM Stith brakdebuterer med et album som gjeninnfører “sjøsyk” som et populærmusikalsk adjektiv.
David Stith er ikke redd for å låte dramatisk når han nå albumdebuterer, et par måneder etter at den flotte EPen Curtain Speech kom fra nesten intet.
På Heavy Ghost skrur han ti... | 1 |
001053 | Grått på horisonten
Vår anmelder Marius Asp slakter U2s nye plate No Line On The Horizon.
U2:
No Line
On The Horizon
Lyden av et band som krakelerer under vekten av sin egen historie.
Det er ikke enkelt å være Verdens Største Og Viktigste Band, men det er fortsatt der U2 befinner seg, etter drøyt 30 år i gamet.... | 0 |
001056 | Over Ævne
Titus Andronicus: The Airing Of Grievances
Litterært utfordrende, brautende rockband velter seg i referanser og aggresjon, men gaper over mer enn de kan svelge unna.
Bare tanken på at vi her har med mennesker som uten å mukke kaller en låt ”Upon Viewing Brueghel’s ’Landscape With The Fall Of Icarus’” å gj... | 0 |
001057 | Mellom alle stoler
Chris Cornell:
Scream
Det er slett ikke uvanlig at menn (og kvinner også, for den saks skyld) går inn i en form for krise ved passerte 40.
Noen kjøper Harley, andre stikker kjønnet sitt inn i langt yngre kvinner, mens Chris Cornell ringer Timbaland og ber om noe kult som kidsa kan like.
Dette al... | 0 |
001058 | Umiskjennelig BigBang
BigBang:
Edendale
BigBang med god stemning til folket.
Endendale er oppkalt etter gamlenavnet på et distrikt i Los Angeles, hvor smått legendariske Sound City Studios befinner seg.
Her har storheter som Fleetwod Mac og Nirvana spilt inn hvert sitt mesterverk, og det at BigBang fant veien hit... | 1 |
001059 | Biskopptur
Bishop Allen:
Grrr...
Et av bransjens snilleste popband stiller med toppet melodilag og et album som er så lett å like at det nesten blir for mye av det gode.
Det er få låter som får kjørt seg så mye på ipoden min som Bishop Allens ”Rain”, den søteste karamellen fra New York-bandets småpene EP-samlealbu... | 1 |
001060 | Varme asfalthender
The Little Hands Of Asphalt:
Leap Years
Leap Years plasserer Sjur Lyseid i toppsjiktet av den nye generasjonen norske singer/songwritere.
Oslo-baserte Lyseid med venner er The Little Hands Of Asphalt, et prosjekt der han tar med seg låtteften har har bygd opp med sitt Death Cab For Cutige band M... | 1 |
001061 | Tålmodige forførere
Ungdomskulen:
Bisexual
Vital, ilter og viltvoksende progrock fra Bergens kanskje beste band akkurat nå.
Det har blitt tisket om å legge indiebegrepet dødt.
Så lenge det finnes band som Ungdomskulen, stemmer jeg imidlertid for at vi beholder det en stund til – det er i bunn og grunn denne menta... | 1 |
001064 | Denge-feber
De er blant de mest ekspressive bandene vi noen gang har sendt ut på Zoom/Urørt-turné, og denne liveenergien forvaltes og forvrenges på Sigh & Explodes albumdebut - og imponerer stort.
Bandets rastløse, hvasse energi har blitt ytterligere tilspisset når de her har fått med seg Bjarne Stensli fra Harrys Gy... | 1 |
001065 | Raker mæ'kke
The Rakes:
Klang
Snertent britisk band som fremprovoserer en trang til å oppsøke låtskriveren og denge ham på pungen med en kald øse.
Dere vet nøyaktig hvordan The Rakes høres ut:
1/3 fuzzgitarer spilt med overstram gitarreim, 1/3 tekster om vunnet/tapt kjærlighet i fylla, og den siste tredelen fylle... | 0 |
001066 | Maskinen har sjel
Röyksopp:
Junior
Teknofreaks!
Særinger som sender sine egne stemmer gjennom effekter og instrumenter når de intervjues!
De bare leiker med oss!
Ja, Röyksopp vil gjerne leike – det høres ut som de veiver med en laserpistol og har et helt kor som brøler at de er ”ready for it!”.
Og skal du forsø... | 1 |
001067 | Nabojenta vår!
Anna Järvinen:
Man var bland molnen
Fra tid til annen støter man på musikk som er fullstendig kompatibel med sesongen man befinner seg i.
Denne gangen en tid der papp sirlig brettes og festes med klype inntil eikene på sykkelen, der gåtefulle blikk møtes i det sterke lyset, en tid der den siste snøe... | 1 |
001068 | Middelmådig importvare
The Fishermen Three:
Rosina On Every Balcony
Tilbakelent indiefolkpop-trio tar turen fra New York til Norge, men drukner blant langt mer interessante lokale og internasjonale alternativer.
Der mange norske artister av ulike grunner – og med høyst varierende hell – velger å vralte seg ut av v... | 0 |
001070 | Kjedelige Lene
Lene Marlin:
Twist The Truth
Uinteressant, men akk så representativ, er singelen fra Lene Marlins plate "Here We Are Now".
Here?
Her?
Hvor da?
Stemmen framkaller ingen sterk følelse av hvor "vi" i sangen er.
Eller noen følelse i det hele tatt.
Marlins småfilosofiske observasjoner kan alle som h... | 0 |
001071 | Halvdød ting
Peter, Bjorn & John:
Living Things
Svenskene takler presset etter å skape en ny klubbhit ved å låse seg fast i et minimalistisk lydbilde.
Ikke et kjempelurt trekk.
Nøktern minimalisme fungerte utmerket når PB&J snekret ihop ”Young Folks”, til stor glede for alle oss kulthit-elskende mennesker der ute... | 0 |
001074 | Sterke meninger
Neil Young:
Fork In The Road
Musikken kommer i annen rekke.
"The Times They Are A-Changin’" sang Bob Dylan, en annen 60-tallsdebutant som sammen med Neil Young fremdeles jevnlig leverer musikk der tekst har en svært sentral plass.
Dylans tekst fra 1964 siktet neppe til resesjonen vi opplever idag,... | 0 |
001075 | Død og begavet
Vår nye anmelder Andreas Øverland kaller UGKs nye plate "posthum lykke" og "en hyllest til lytteren".
UGK: UGK 4 Life
Hvis UGK
4 Life er en tribute-skive, er det en hyllest til lytteren.
Album med døde rappere pleier å variere mellom det musikalsk uinteressante og det direkte smakløse, alt etterso... | 1 |
001077 | Glitter og fjas
Yeah Yeah Yeahs: It’s Blitz!
Yeah Yeah Yeahs basker seg i lilla flomlys og konfetti på et stilrent popalbum som sliter med låtkvalitetene bak et skinnende lydomslag.
Det er en tydelig intensjon om stilskifte som hviler over YYYs’ tredjealbum; en dyr, diskantpreget, Butch Vig-aktig produksjon med syn... | 0 |
001081 | Kontrollfreak
Moneybrother:
Real Control
Anders Wendin skusler bort nok en albumutgivelse på å møte seg selv i døren.
Dette er Moneybrothers fjerde album; gratulerer med dét, Anders, men fortsatt høres det han gir ut som B-sider fra hans første: uovertufne Blood Panic (2003).
Han står fjellstøtt på sine soulrockf... | 0 |
001083 | Ikke særlig Roth
Asher Roth:
Asleep In The Bread Aisle
Hvitt rap-håp debuterer med en ordinær-døden-opplevelse.
I stor grad kan hvite rappere etter Beastie Boys deles i to kategorier.
Den ene består av artister som har gjort det mer eller mindre bra ved å gjøre hip hop på en konform, svart måte med en liten twist... | 0 |
001084 | Lady Blabla
Lady Sovereign:
Jigsaw
Har Lady Sovereign gitt opp?
Lady Sovereign var et lite stykke på vei mot verdensherredømme tre små år tilbake.
En haug med undergrunnshype samt et par reale singler førte den britiske chavinnen fra grime-forstaden Chalk Hill til medienes såvel som Jay-Zs søkelys, og jaggu havna... | 0 |
001085 | Snarveispop
Hiawata!:
These Boys And This Band Is All I Know
Skuffende enkle løsninger fra Oslopop-håp.
Den nydelige singelen "Valley Boys" bar bud om et band som hadde reist indiekjerringa og børstet vekk alt debutalbumssmårusk man fant på They Could’ve Been Better Than Hiawata!, men fortsatt er Hiawata! kun øyeb... | 0 |
001086 | Bråk til begjær
Akron/Family:
Set 'Em Wild, Set 'Em Free
Pennsylvania-bandet Akron/Family skifter ham fra vagt interessant freakfolk til en ustyrlig, psykedelisk rockbonanza det er vanskelig å rive seg løs fra.
Man aner allerede sekunder ut i åpningssporet ”Everyone Is Guilty” at dette er et band som har gitt inna... | 1 |
001087 | Varme mellom slagene
Maribel:
Aesthetics
Maribel bruker sin tid på å komme under huden, men når det først har skjedd har du skaffet deg støyvenner for livet.
Ved de første ørekast er det nemlig lett å tenke at Oslobandet har latt albumtittelen gått til hodet på dem; man får følelsen av at dette kun er gode anslag ... | 1 |
001088 | Mira-maraton
Mira Craig:
Ghetto Fairytale
På sin tredje albumutgivelse er Mira Craig i ferd med å bli en parodi på seg selv.
Det er all grunn til å applaudere unge kvinnelige musikere som ønsker full kontroll over eget musikalsk materiale.
Vi har gjennom vårens avisoppslag skjønt at Mira er en sånn kvinne.
Selvs... | 0 |
001089 | Friske fraspark
Karin Park:
Ashes To Gold
Det er en særdeles stor og gledelig overraskelse at Karin Park på sin tredje utgivelse har luket bort det søt-poppa og ungpikeaktige uttrykket til fordel for kjølig, mørk og hinsides fengende elektro-pop.
Med drahjelp fra Fredrik Saroea, Kristian Stockhaus og Erlend Sellev... | 1 |
001090 | I drømmeland
Pink Mountaintops:
Outside Love
Soloprosjekt med kjærlighet i fokus.
Pink Mountaintops er i all hovedsak mastermind Stephen McBean (kjent fra tjallrockbandet Black Mountain), og denne kompliserte kjærlighetsreisen er tredje album fra kanadieren og vennene hans.
Og vennene, de teller blant andre medle... | 1 |
001092 | Dronningen gurgler blod
Gallows:
Grey Britain
Gallows pensler et betonggrått England utover et bredt, blodrødt og imponerende brutalt lerret.
De toppet NMEs Cool List i 2007 (og ga klart uttrykk for hvor intenst de mislikte det), og har de siste årene blitt løftet fram som et av bandene med kunstneriske muskler ti... | 1 |
001093 | Tom arena
Tzars:
Tzars
Minste-felles-multiplum-rock i skrikende manko på egenart.
Den Oslo-baserte trioen Orango har fått med seg vokalist Vegard Mordal og blitt til Tzars, som med sitt selvtitulerte debutalbum kaster seg inn den relativt harde kampen om å bli spilt på norsk rockeradio.
Slik låter i alle fall dis... | 0 |
001095 | Distansert disco
Junior Boys:
Begone Dull Care
Junior Boys' tredje utgivelse er oppkalt etter Norman McLarens animerte kortfilm fra 1949.
McLaren høstet i sin tid flere priser for sitt arbeid, men lite tyder på at den tysk-kanadiske duoen kan forvente samme honnør for sitt siste album.
Jeremy Greenspan og Matthew... | 0 |
001097 | Elektrokluss
Fischerspooner:
Entertainment
Elektroduo med beina godt plantet i fordøyet mat.
Fra den støvete hylla for electroclash, en sjanger fra tidlig 2000-tall som blandet Lego-briller og Kraftwerk, har ”pionerene” i Fischerspooner falt pladask ned med et album omtrent fullstendig blottet for kvalitet.
Litt ... | 0 |
001099 | Parken har parkert
Maxïmo Park:
Quicken The Heart
Det har gått noen år siden Maxïmo Park var frekkest i bråkepopgaten, og to album etter debuten er de bitre og idétomme.
Britenes fire år gamle debutalbum A Certain Trigger, det første indierockalbumet som ble sluppet på den eksentriske elektronika-etiketten Warp, k... | 0 |
001100 | Trist resirkulering
Jason Lytle:
Yours Truly, The Commuter
Grandaddy-frontmann sløser bort sitt første soloalbum på å lage dårligere avarter av låter han har laget før.
Just Like The Fambly Cat, svanesangen til Californiapopbandet Grandaddy, ga klare indikasjoner på at Jason Lytle med følge hadde tværet ut sine go... | 0 |
001101 | Hveminem?
Pillene har visst sluttet å virke:
Marshall Mathers anno 2009 snakker høyt, kjapt og grovt, men sier påfallende lite.
Eminem:
Relapse
Pillene har visst sluttet å virke:
Marshall Mathers anno 2009 snakker høyt, kjapt og grovt, men sier påfallende lite.
Det er både fåfengt og idiotisk å skulle rette no... | 0 |
001103 | Glimrende!
Tre karer med tre grep.
Et på tilværelsen, et på melodien og et på oss musikkelskere.
Green Day:
21st Century Breakdown
Tre karer med tre grep.
Et på tilværelsen, et på melodien og et på oss musikkelskere.
Den gamle punktrioen Green Day gjenoppfant seg selv med storverket American Idiot i 2004, og o... | 1 |
001104 | Med pasjon i bunn
Passion Pit:
Manners
Passion Pit velter ut av hipster-staffasjen og tryller frem et debutalbum det faktisk går an å bli virkelig glad i.
Man kunne høre utallige überhipp-alarmer gå av under fjorårets CMJ-musikkmaraton i New York da Passion Pit skulle gjøre sin konsert.
Dansegulvet var dekket av ... | 1 |
001105 | Funk off!
Side Brok:
Ekte Menn
Funken styrer Side Brok nedenom og hjem.
Da Side Brok debuterte i '03 med Høge Brelle, og fikk en nesten-hit med låta "1-2-3-fyre" var det mange som ropte om "friskt pust", "alternativt" og ikke minst "artig".
Personlig falt jeg aldri helt for debuten (eller oppfølgeren) til sunnmør... | 0 |
001106 | Den beste filmen du aldri har hørt
Le Corbeau:
Evening Chill / Montréal Of The Mind
Som Le Corbeau blander Øystein Sandsdalen Sonic Youth, fransk film noir og postrock med stor suksess.
Med hovedgeskjeft i Serena-Maneesh og en fortid i undergrunnsfavoritter som The Unmist og Infidels Forever gir han her seg postro... | 1 |
001107 | Verdens sterkeste bjørn
Grizzly Bear blander enda sterkere harmonier inn i sin allerede utsøkte sakterock.
Grizzly Bear:
Veckatimest
Grizzly Bear blander enda sterkere harmonier inn i sin allerede utsøkte sakterock; resultatet er en overveldende forløsning av bandets unike potensiale.
For mitt vedkommende skjedd... | 1 |
001110 | Jag trivs bäst i öppna landskap
The Field – Yesterday And Today
The Field tar med stort hell et rolig steg videre.
På sitt andre album Yesterday And Today varslet svenske Axel Willner tidlig et mer organisk lydbilde enn man fant på From Here We Go Sublime – debutplaten fra 2007 som introduserte svensken for langt f... | 1 |
001111 | Ikke mer enn ålreit
Eels: Hombre Lobo
Eels forsøker å sparke nytt liv i en karriere som har gått loddrett nedover i åtte år.
Lykkes glimtvis.
Det var med Souljacker (2001) at Mark Everett bestemte seg for å legge vekk den lekenheten som hadde tøet opp hans bitre-men-oppstemte pop, og heller gå inn for fulltidsdyrk... | 0 |
001114 | Lopper i blodet
Lydverkets anmelder triller en sekser til Dirty Projectors.
Dirty Projectors:
Bitte Orca
David Longstreth strekker popbegrepet i alle tenkelige og utenkelige retninger – med et forbløffende rikt resultat.
Tross en karriere som nå strekker seg over sju år og seks album, blinket David Longstreth og... | 1 |
001117 | Sataniske Vers
Erik og Kriss får hard medfart av vår anmelder
Erik
Og Kriss:
Tabu
Banalitetens voktere er tilbake.
Mer forslitte og hjelpesløse enn noengang.
Så, hva er annerledes siden vi sist hørte noe fra gladgutta fra Bærum?
Vel.
Tabu er hakket mer organisk enn Verden Vil Bedras, og med visse variasjoner... | 0 |
001118 | Rører i bråkebøtta
Sonic Youth:
The Eternal
Med The Eternal vekker Sonic Youth for alvor sin punkvitalitet opp fra dvalen.
Gjennom en forbløffende standard over hele 2000-tallet (Murray Street, Sonic Nurse, Rather Ripped) låter de fortsatt, nesten tredve år etter de debuterte, som et av de mest aktuelle rockbanden... | 1 |
001119 | En rød tråd i treningsdrakten
Datarock:
Red
Datarock har tatt seg god tid før slippet av "det vanskelige andrealbumet".
Det har de gjort rett i.
Datarock Datarock (2005) var et av de muntreste norske debutalbumene på 2000-tallet, og det er like gledelig å merke seg at når de nå skal følge opp, så blir ikke dette ... | 1 |
001121 | Krampe ved reisens slutt
The Black Eyed Peas: The E.N.D.
Et par ålreite melodilinjer redder The Black Eyed Peas fra full skandale.
På "Meet Me Half Way" og "Alive" synger Fergie godt, og de stiller effektmaskineriet inn på medium.
Men så klarer ikke Fergie å holde den IRRITERENDE halvrappinga si tilbake, og den øde... | 0 |
001122 | Gamlefar leverte
Neil Young skuffet ikke lydverkets anmelder.
Neil Young & His Electric Band
Neil Young kom og ga folket det de ville ha.
Hvem skulle trodd det kunne gjøres med stil?
Det var duket for en pangåpning på årets Norwegian Wood denne torsdagskvelden i Oslo, da Neil Young – trolig både festivalledelsen... | 1 |
001123 | Jobba for penga
Nick Cave & The Bad Seeds, Norwegian Wood 09
Nick Cave ga alt, men et seigt publikum hemmet opplevelsen noe.
Om ikke en norgesvenn så har Nick Cave alltid hatt en høy stjerne her til lands.
Få kjente nok til han på slutten av 70-tallet da han frontet det ustyrlige postpunk-bandet The Birthday Party... | 1 |
001124 | Kulhetens førstedame
The Pretenders, Norwegian Wood 09
Chrissie Hynde og co beviste at de fremdeles fortjener livets rett i Frognerbadet.
Med sitt niende studioalbum i bagen sto Chrissie Hynde med sitt revitaliserte Pretenders på scenen i Frognerbadet lørdag ettermiddag.
Mange av de om lag 5000 solslukende festiva... | 1 |
001126 | En klam arena
Kanskje den merkeligste konserten i Norwegian Wood sin historie.
Todd Rundgren, Norwegian Wood 09
Kanskje den merkeligste konserten i Norwegian Wood sin historie.
Sjelden har det vært vanskeligere å skulle anmelde en konsert, for Todd Rundgren byr på en opplevelse som virkelig setter en på prøve.
D... | 0 |
001128 | En streit avslutning
Proffe briter fikk oppgaven å skulle avslutte en herlig festival uten å verken tryne eller overbevise nevneverdig.
Keane, Norwegian Wood 09
Proffe briter fikk oppgaven å skulle avslutte en herlig festival uten å verken tryne eller overbevise nevneverdig.
Etter mange fine dager i Frognerbadet,... | 0 |
001129 | Jurassiske ungfoler
Dinosaur
Jr:
Farm
Dinosaur Jr. føles alt annet enn fossile når de nå for alvor har funnet tilbake til samspillet.
Det kom som et sjokk på mange at originalbesetnings-comebackalbumet Beyond (2007) var såpass gjennomført bra som det var, for gnisningene mellom Lou Barlow og J Mascis hadde vært e... | 1 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.